Mann står utenfor husene og ser utover.
Korsholmen, Risøsund, Nordlands amt, ca. 1900 - 1910 Institusjon: Riksarkivet, Arkivnavn: Havnedirektoratet. Foto: Ukjent

Informasjon om eiendom og tinglysing

Kartverket har i dag ansvar for tinglyste eiendomsopplysninger, men tinglysinger fra før 1951 er avlevert til Arkivverket, og disse er avfotografert og tilgjengelig via Digitalarkivet.

Kort innføring

Du må kjenne dagens kommune, gårds- og bruksnummer for eiendommen. Dette finner du hos kartverket hvis du ikke alt kjenner til det. Dagens grunnbok er også tilgjengelig hos kartverket.

For å finne frem til tinglysinger fra før 1951 må du vite hvilken pantebok og hvilken side i disse den står på. Referansene i dagens grunnbok er ikke alltid tilstrekkelig for å finne frem.

Grunnbok og pantebok

Grunnboken gir en oversikt over alle tinglysinger for en eiendom. Dagens grunnbok er hos kartverket. Gammel grunnbok ble ført i perioden ca. 1935 til 1991, og var et løsbladsystem med ett eller flere ark pr. eiendom. Før 1935 ble tinglysingene for en eiendom ført i innbundne protokoller som kalles panteregisteret, med en eller flere sider pr. eiendom. Pantebøkene er protokoller som er ført kronologisk over alle tinglysinger innen et område, vanligvis et sorenskriveri eller en byskriver. Grunnboken peker til tinglysingene i panteboken. Gammel grunnbok, panteregistre og pantebøker er skannet og tilgjengelig for alle i Digitalarkivet.

Direkteoppslag i pantebøkene

Flere innbundne protokoller for å vise hvordan de faktisk ser ut
Pantebøker på hyllen hos Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Hvis du kjenner dagboknummeret eller har fått referansen til panteboken og siden hos kartverket, kan du i noen tilfeller slå rett opp i pantebøkene uten å gå veien om gammel grunnbok. I grunnboken hos kartverket finnes det et dokumentnummer, en dato og en kort beskrivelse av tinglysingen. Hvis tinglysingsdatoen er fra perioden 1935-1950 er ofte dokumentnummeret det samme som dagboknummeret, og du kan da slå rett opp i panteboken for stedet og perioden. Dagboknummer vil typisk være et nummer mellom 1 - 9999, hvis det er veldig mye høyere er det et dokumentnummer som vanligvis ikke samsvarer med dagboknummeret.

Oppslag via gammel grunnbok

Løse ark ligger oppi esker
Esker med grunnbokblad, Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Kjenner du ikke dagboknummeret eller tinglysingen er fra før 1935, må du slå opp i panteboken via gammel grunnbok for å finne referansen til panteboken. Du bruker da vår selvbetjeningsløsning for å bestille gammel grunnbok.

I gammel grunnbok finner du referanser til tinglysinger i pantebøkene. Referanser til pantebøker kan være på formen 36-4, som betyr pantebok 36 for et område og folio 4,som kan bety oppslag 4, side 4, eller ark 4. Det kan også stå 4b, det er da baksiden av ark 4. Referansene kan også være et nummer og et årstall, f.eks. 9141/50, som betyr dagboknummer 9141 i året 1950.

Noen steder står det f.eks. 20/33-234. Det kan betyr pantebok 20, tinglysing nummer 33 og arknummer 234. Men det det kan også være at det er 20 som er tinglysingnummeret og 33 som er panteboken. Dette varierer fra sted til sted.

Tilgang til å bla i gammel grunnbok

Profesjonelle brukere, slik som saksbehandlere i domstoler, kommuner, Kartverket, Arkivverket og eiendomsmeglere, kan få tilgang til å bla direkte i gammel grunnbok. Det er enklere og raskere enn å måtte bestille ett og ett grunnboksblad.

Ta kontakt med Digitalarkivet via e-post for å søke om tilgang hvis du har yrkesmessig behov til å kunne bla i gammel grunnbok.

Andre brukere må bruke selvbetjeningsløsning for å laste ned grunnbokblad fra gammel grunnbok..

Panteregistre

Innbundne protokoller. Illustrasjon for å vise hvordan panteregistrene ser ut.
Panteregistre på hyller hos Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Hvis du ønsker å se i panteregistrene som var forløperen til gammel grunnbok (ført frem til ca. 1935):

Veiledninger

Bakgrunnsartikler