Statsarkivet i Bergen, Årstadveien 22, desember 2012. Foto: Tom Myrvold

Eksempel: Årstadveien 22 i Bergen

Her kan du lese om hvordan du kan bruke gammel grunnbok for å finne frem til tinglysinger for en eiendom. Det vises oppslag i pantebøker for tinglysinger før 1935 og i dagbokblad for tinglysinger etter 1935.

Gårds- og bruksnummer

Du trenger kommune, gårds- og bruksnummer for å finne en eiendom. Finn gårds- og bruksnummer for eiendommen på Kartverkets side hvis du ikke kjenner numrene fra før.

Viser treff hos Kartverket sin tjeneste Se eiendom.
Viser treff på Kartverket sin tjeneste Se eiendom.

Eiendommen ligger altså i Bergen kommune, gårdsnummeret er 163 og bruksnummeret er 229.

Du kan laste ned dagens grunnbok, og bestille tinglysinger fra etter 1950 fra Kartverket.

Grunnboksinformasjon fra Statens Kartverk pr. 01.06.2018. De markerte tinglysingene er de som artikkelen ser videre på.

Gammel grunnbok

Hvis du vil finne frem til tinglysinger fra før 1950, trenger du gammel grunnbok. I gammel grunnbok finner du en oversikt over tinglysinger på en eiendom frem til cirka 1983. Bruk selvbetjeningsløsningen for å bestille grunnboksblad for eiendommen.

Selvbetjeningsløsning for å bestille grunnboksblad. Søk etter gårds- og bruksnummer 163/229 i Bergen kommune.

Klikk på bestill. Fyll ut bestillingen med ditt navn og din e-postadresse, huk av for Jeg er ikke en robot (du kan få stilt et "captcha" spørsmål når du huker av for at du ikke er en robot).

Fyll ut bestillingsopplysninger.

Du får etter noen minutter tilsendt en e-post med en lenke for å laste ned grunnboksbladet. Grunnboksbladet ser slik ut for denne eiendommen (dette er Statsarkivet i Bergen):

Grunnboksblad for Årstadveien 22 i Bergen, 1201-163/229.

Øvre del av første side ser slik ut:

Utsnitt av grunnboksblad.
Utsnitt av grunnboksblad, øvre del av første side.

En tinglysing inneholder typisk en tekst som sier hva saken gjelder, i dette eksempelet "målebrev". Deretter er det ofte en dato for når noe er foretatt, her "17. september 1917", etterfulgt av tinglysingsdatoen, her "11. januar 1918". I en egen kolonne er referansen til panteboken, her "78", og folio, her "211".

Nedre del av andre side ser slik ut:

Utsnitt av grunnboksblad, nedre del side to.
Utsnitt av grunnboksblad, nedre del side to.

Dette er en tinglysing med dagboknummer (som ble brukt fra og med 1935), her "9841/50". Tinglysingsdatoen er "14.11.1950".

Slå opp i pantebøkene

Inngang til Bla i pantebøker.

Detaljerte opplysninger om en sak finner du i pantebøkene. Den første innførselen i gammel grunnbok for denne eiendommen hadde en referanse til en tinglysing i pantebok 78-211, som vanligvis betyr pantebok 78 og folio 211. Da må man først finne pantebok 78 for det aktuelle området, i dette tilfellet Bergen kommune.

Du kan søke etter pantebøker i Digitalarkivet. Det ligger en lenke til søk etter pantebøker, Bla i pantebøker, på forsiden til Digitalarkivet. Du vil også finne samme lenke hvis du bruker menyen oppe til høyre på Digitalarkivet sine nettsider. Du kan også velge Bla i pantebøker på vår side for skanna arkiver.

Søk etter pantebøker

For å søke, skriv inn kommunen (som den var i 1947), og avgrens gjerne søket til det aktuelle året. Legg merke til at du ikke trenger å fylle ut alle feltene i søkeskjemaet. Hvis du vet hvilken kommune eiendommen ligger i, anbefaler vi at du går rett til kommunefeltet uten å fylle ut de øverste feltene i søkeskjemaet.

Veiledning for søk etter pantebøker

Når du klikker på Søk får du følgende søkeresultat:

Søk etter pantebøker for Bergen.
Søk etter pantebøker for Bergen, 1918.

I dette tilfellet er det fire pantebøker som kommer opp. Pantebok nr. II.B.a.78 bør være den rette. Klikk på Første side. Merk at det noen ganger også kan finnes Innhold i sjette kolonne. En innholdsside gir enklere tilgang til innholdet, se veiledning for innholdssiden.

I dette eksempelet må man klikke på Første side for å komme til panteboken. Vi skal til folio 211. Skriv 211 inn i feltet for side, vist under, og klikk på retur/enter:

Eksempel på pantebokside (utsnitt).  SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 03/03Ba/L0078: Pantebok nr. II.B.a.78, 1917-1918, s. 211.
Eksempel på pantebokside (utsnitt). SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 03/03Ba/L0078: Pantebok nr. II.B.a.78, 1917-1918, s. 211.

Det viser seg i dette tilfellet at tinglysingen IKKE står på oppslaget 211. Sjekk da også baksiden. Pantebøkene kan ha sidenummer, arknummer (som i dette tilfellet) eller oppslagsnummer (altså to motstående sider). Det kan variere fra pantebok til pantebok hvilken nummerering som er brukt. Er det oppgitt 211 i en referanse til en pantebok, kan det være ark 211 som er ment, inkludert baksiden. Men det kan også være oppslag 211 eller side 211. Hvis det står 211b, vises det til baksiden av ark 211, mens 211a er forsiden.

Det kan stå flere tinglysinger på samme side, og man må da lese det som står skrevet på siden for å finne den riktige tinglysingen.

Du finner en egen veiledning til visning av skannede bilder på nettsidene.

Den andre tinglysingen vi så på over, er datert 14/11-1950 med dagboknummer 9841/50. Hvis man søker opp alle pantebøkene for Bergen fra 1950 får man denne listen:

Pantebøker fra Bergen 1950. Intervall som inneholder dagboknummer 9841 i 1950 markert med rødt.

For hver pantebok ser man informasjon om dagboknummer og år som finnes i panteboken. Her er det bare å lete etter intervaller som inneholder dagboknummer 9841 i 1950, det må være A27-28, B40-49 eller C41.

På innholdssiden til pantebok A27-28 finner du datoen 14/11-50:

Innholdsside i pantebok A27-28 fra Bergen byrett.

Første tinglysing 14.11.1950 har dagboknummer 9827. For å finne 9841 må man i dette tilfellet bla seg gjennom 30 ark før dagboknummer 9841 dukker opp:

 SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 03/03Bc/L0034: Pantebok nr. A27-28, 1950-1950, Tingl.dato: 14.11.1950
SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 03/03Bc/L0034: Pantebok nr. A27-28, 1950-1950, Tingl.dato: 14.11.1950

Etterskrift

Venteskuret rett utenfor muren og hagen til Statsarkivet i Bergen synes så vidt på dette bildet fra 1960, MARCUS Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen . Senere er venteskuret flyttet lengre mot sør, og er utenfor eiendommen Årstadveien 22, men har beholdt navnet Statsarkivet.

Venteskur Statsarkivet i Bergen.
Venteskuret "Statsarkivet", med Statsarkivet i Bergen synlig i bakgrunnen mellom trærne. Foto: Tone Merete Bruvik