Mann står utenfor husene og ser utover.
Korsholmen, Risøsund, Nordlands amt, ca. 1900 - 1910 Institusjon: Riksarkivet, Arkivnavn: Havnedirektoratet. Foto: Ukjent

Informasjon om eiendom og tinglysing

Kartverket har i dag ansvar for tinglyste eiendomsopplysninger, men tinglysinger fra før 1951 er avlevert til Arkivverket, og disse er avfotografert og tilgjengelig via Digitalarkivet.

Kort innføring

Du må kjenne dagens kommune, gårds- og bruksnummer for eiendommen. Dette finner du hos Kartverket hvis du ikke alt kjenner til det.

Grunnbok og pantebok

Tinglysinger ble ført inn i pantebøker. Pantebøker er protokoller som inneholder alle tinglysinger innen et område, vanligvis et sorenskriveri eller en byskriver, kronologisk ordnet. For å finne frem til tinglysinger ble det laget register til pantebøkene, først panteregister (protokoller som ble ført frem til ca. 1935), og deretter grunnboken. Grunnboken gir en kortfattet oversikt over alle tinglysinger for en gitt eiendom, og informasjon om hvor man finner tinglysingene. Dagens grunnbok er hos Kartverket. Forløperen til dagens grunnbok, gammel grunnbok, ble ført i perioden ca. 1935 til 1991, og var et løsbladsystem med ett eller flere ark pr. eiendom. Gammel grunnbok, panteregister og pantebøker er skannet og tilgjengelig for alle i Digitalarkivet.

Referansene til tinglysinger i dagens grunnbok er ikke alltid tilstrekkelig for å finne frem. For å finne frem til en tinglysing fra før 1951 må du vite hvilken pantebok og hvilken side tinglysingen står på, eller du må vite dagboknummeret til tinglysingen.

Fra og med 1936 ble alle tinglyste dokumenter tildelt et dagboknummer. Dagboknummeret var unikt for årgangen og embetet, og i panteregistre og på grunnboksblader er dagboknummeret derfor referanse til pantebøkene.

I grunnboken hos Kartverket finnes det et dokumentnummer, en dato og en kort beskrivelse av tinglysingen. Hvis tinglysingsdatoen er fra perioden 1936-1950 er ofte dokumentnummeret det samme som dagboknummeret, og du kan da slå rett opp i panteboken for stedet og perioden. Dagboknummer vil typisk være et nummer mellom 1 - 9999, hvis det er veldig mye høyere er det et dokumentnummer som vanligvis ikke samsvarer med dagboknummeret.

Søk på dagboknummer i pantebøkene

Hvis tinglysingsdatoen er fra perioden 1936-1950 og du kjenner dagboknummeret, kan du prøve å søke etter dagboknummeret i pantebøkene.

På nåværende tidspunkt er ikke alle pantebøker søkbare på dagboknummer selv om de inneholder dagboknummer. Finner du ikke det tinglyste dokumentet du leter etter, må du selv gjøre oppslag i pantebøkene.

Oppslag i pantebøkene

Flere innbundne protokoller for å vise hvordan de faktisk ser ut
Pantebøker på hyllen hos Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Hvis du kjenner dagboknummeret eller har fått referansen til panteboken og siden hos kartverket, kan du i noen tilfeller slå rett opp i pantebøkene uten å gå veien om gammel grunnbok.

Oppslag via gammel grunnbok

Løse ark ligger oppi esker
Esker med grunnbokblad, Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Kjenner du ikke dagboknummeret eller tinglysingen er fra før 1936, må du slå opp i panteboken via gammel grunnbok for å finne referansen til panteboken. Du bruker da vår selvbetjeningsløsning for å bestille grunnboksblad fra gammel grunnbok.

I gammel grunnbok finner du referanser til tinglysinger i pantebøkene. Referanser til pantebøker kan være på formen 36-4, som betyr pantebok 36 for et område og folio 4,som kan bety oppslag 4, side 4, eller ark 4. Det kan også stå 4b, det er da baksiden av ark 4. Referansene kan også være et nummer og et årstall, f.eks. 9141/50, som betyr dagboknummer 9141 i året 1950.

Noen steder står det f.eks. 20/33-234. Det kan betyr pantebok 20, tinglysing nummer 33 og arknummer 234. Men det det kan også være at det er 20 som er tinglysingnummeret og 33 som er panteboken. Dette varierer fra sted til sted.

Tilgang til å bla i gammel grunnbok

Profesjonelle brukere, slik som saksbehandlere i domstoler, kommuner, Kartverket, Arkivverket og eiendomsmeglere, kan få tilgang til å bla direkte i gammel grunnbok. Det er enklere og raskere enn å måtte bestille ett og ett grunnboksblad.

Ta kontakt med Digitalarkivet via e-post for å søke om tilgang hvis du har yrkesmessig behov for å kunne bla i gammel grunnbok.

Andre brukere må bruke selvbetjeningsløsning for å laste ned grunnboksblad fra gammel grunnbok.

Panteregistre

Innbundne protokoller. Illustrasjon for å vise hvordan panteregistrene ser ut.
Panteregistre på hyller hos Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Hvis du ønsker å se i panteregister som var forløperen til gammel grunnbok (ført frem til ca. 1935), kan du enten søke etter eiendommer eller du kan bla i panteregistrene:

Veiledninger

Bakgrunnsartikler