Folketeljinga 1801

Folketellinga 1801 er skanna i sin helhet og er også komplett i søkbar form. Tellingen er datert 1. februar 1801.

Av større mangler i originalmaterialet kjennes Holt prestegjeld i Aust-Agder og Maridalen i Aker prestegjeld (nå Oslo kommune).

Folketellinga 1801 er også tilrettelagt for forskning: Forskningsdata fra folketellingen 1801

Folketeljinga 1801 fyller 200 år 1. februar. Fordi eg har tilbrakt mykje tid saman med bursdagsbarnet i over 30 år, synest eg sjøl det er verdt å markera dagen. Men det er også andre grunnar.

Teljinga vart teken opp i heile det dansk-norske riket, og er såleis ei av dei aller første riksfemnande, moderne folketeljingar på individnivå.

Teljinga er den første, frå noko land, som vart dataregistrert for allmennt bruk. Dette skjedde tidleg på syttitalet.

Teljinga er den første, i noko land, som vart lagt ut på Internett til almenn bruk, i 1995.

Difor fann eg det verdt å bruka nokre timar i føremiddag på å presentera nokre litt tilfeldige og ikkje altfor alvorlege glimt frå desse to hundreåra.

Bergen 1. februar 2001,

Jan Oldervoll

Historisk institutt

Christian den syvende kravde at undersåttane hans skulle bli tald

Trykt brev.
Christian den syvende sendte brev til embetsmennene sine.

Side 2 og 3 av trykt brev.
Brevet til Christian VII.

På slutten av 1700-talet av bestemte Christian den syvende seg (eller var det kanskje ikkje han sjøl?) for at no måtte han få vita meir om undersåttane sine. Han visste at då var ei folketeljing tingen. Og som den eineveldige kongen han var, kunne han berre senda brev til embetsmennene sine, og så vips, var folk telde. Så han sette seg ned og forfatta eit brev.

Presten hjalp kongen under folketeljinga

Håndskrevet liste på trykt skjema.
Eit døme på teljingslistene frå 1801.

Via amtemennene kom kongens brev fram til dei han ville skulle telja; sokneprestane på landet og rodemeistrane i byane. Søndag 1. februar skulle dei alle skrive ned namn, alder og ein del andre opplysningar om kvar og ein som budde i prestegjeldet/roden. Me må tru at presten forhøyrde alle hushaldsoverhovud på kyrkjebakken om kven dei huste, kor gamle dei var osv. Men han fekk nok ikkje tak i alle denne dagen, så det tok nok ei stund før han var ferdig. Rodemeistaren må me tru gjekk frå hus til hus. Heldigvis trong dei ikkje halda papir sjølve, dei fekk med eit ferdigtrykt skjema.

Kongen mottok teljingane

Dei utfylte skjemaa vart sende attende til kongen. Det var mykje, berre frå Norge om lag 30.000 ark. Alt i alt kanskje 100.000 ark. Men i 1797 hadde han oppretta Tabellkontoret. Det var dei som måtte behandla materialet; laga tabellar. Dette var ei svær oppgåve. Det vart laga tabellar. Men dette var midt under Napoleonskrigane, og det er rimeleg at dei ikkje vart trykte. Men dei finst hos Danmarks statistik.

Sjå: Det dansk-norske Tabelkontor

Tabellboka trykt i 1874

Bilde av tabellboka.
Tabellboka trykt i 1874.

Oppslag i tabellboka.
Døme på tabell i tabellboka.

Tabellane var tilgjengeleg ved ymse offentlege kontor, men dei vart ikkje trykt før i 1874, i NOS C no 1 ældre række, Tabeller vedkommende folketællingerne i aarene 1801 og 1825:

Statistisk bearbeiding av folketeljinga

Professor Knut Mykland er ein pioner innan 1700-talshistorie, og då særleg sosial- og demografisk historie. For han var folketeljinga frå 1801 ei særs viktig kjelde. Men han såg fort at det låg mykje meir i originalmaterialet enn det ein fekk fram i tabellverket trykt i 1874. I 1968 foreslo han då for direktør Petter Jakob Bjerve i Statistisk Sentralbyrå at ein burde laga ei ny statisisk bearbeiding av teljinga. Direktør Bjerve var samd og sa at dei ville dei gjerne, om historikarane kunne levera heile teljinga på eit databand. Mykland sa det kunne dei, og fekk midlar frå Forskingsrådet. Eg vart tilsett for å ha den daglege leiinga av prosjektetet. Prosjektet vart organisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå og Historisk institutt, med riksarkivar Dagfinn Mannsåker, direktørane Erik Aurbakken og Dagfinn Skancke frå byrået og Knut Mykland frå Historisk institutt som styringsgruppe. Og så sette me i gang.

Men korleis lagar ein databand?

Skriving av papirband på Duraen.
Her er Duraen vår, saman med Per Vestbøstad, som var timeløna assistent hos oss. Ukjend kvinne bak.

Det første problemet var å bestemma seg for om me skulle registrera kodar for variablane eller sjølve variablen; om Bonde og Gaardbeboer skulle skrivast slik eller berre som ein kode 19. Me bestemet oss for det første, først og fremst fordi me hadde for dårleg kunnskap om materialet til at me ville kunna laga eit fullgodt kodeskjema. Me bestemet oss difor til å skriva inn teljinga ordrett, og vona på at me kunne laga eit program for å laga kodar automatisk. Sidan ingen nokon gong hadde gjort noko tilsvarande, var det kanskje optimistisk. Men kva kan ikkje vankunne føra til.

Neste problem var å finna noko me kunne bruka til å skriva av på. PC-ar eksisterte ikkje, heller ikkje terminalar. Holkort var den vanlege måten å få data inn. Men det eigna seg svært dårleg til å skriva tekst. men andre hadde noko aperatur som heitte Dura, utvikla av det amerikanske forsvaret. Når ein skreiv vart det laga eit papirband, der forskjellige kombinasjonar av hol definerte bokstavane. Ein slik kjøpte me, i 1968, til ein pris av kr 40.000,-, 50% meir enn årsløna mi. Her er Duraen vår, saman med Per Vestbøstad, som var timeløna assistent hos oss:

Dura Skriving av papirband på Duraen.

Målfrid Jacobsen skreiv 300 km med papirband

Viser rull med papirband.
Papirband slik som Målfrid Jacobsen laga dei.

Korleis me fekk tak i Målfrid Jacobsen hugsar eg ikkje, men eg veit at ho er verdsmeistar i å registera kjelder og at utan henne hadde me aldri kome i land med prosjektet. Takk skal du ha, kvar du no måtte vera.

Ho skreiv i gjennomsnitt av 1000 personar pr dag på Duraen vår. Og fordi maskinen skulle trykkja hol for kvar bokstav, var Duraen mykje seinare enn dagens utstyr. Men Målfrid var raskare og nøyaktigare enn noko andre eg har sett. Retting måtte skje ved at det vart retta på bandet. Ho las bandet like raskt som eg las avisa. 1801-teljinga kunne like gjerne vore kalla Målfrid Jacobsen-teljinga. Hele 300 km papirbandlaga ho; frå Bergen til Gol.

papirband Papirband slik som Målfrid Jacobsen laga dei.

Per Vestbøstad konverterte papirbanda

Bilde fra datarom med store datamaskiner og to personar.
Dataa vart overført til denne store maskinen, IBM 360/50.

Etter at Målfrid hadde skrive var det Per sin tur. Han pøta 300 km papirband gjennom ein lesar på ein datamaskin konstruert hos forsvaret i Horten. Eg er svært lei for at me ikkje har bilete av denne maskinen og dette apparatet. Men derifrå vart dataene overført til ein IBM 360/50, som var ein kjempemaskin, både for si tid og i storleik. Men samanlikna med våre pc-ar var det berre småtteri.

Automatisk koding av folketeljinga

Me endte om med ein i prinsippet bokstavrett kopi av teljinga. Men statistisk Sentralbyrå skulle laga tabellar. Og då nytta det ikkje med over 70.000 forskjellige yrkestermar. Dei måtte reduserast til like mange kategoriar som ein hadde i tabellane. Dette kallast koding. 1801-teljinga vart koda automatisk, av eit datamaskinprogram. Så vidt me veit er dette den einaste teljinga som er blitt koda på denne måten. Men me har kontrollert resultatet, og det er bra.

Diverre har me ikkje bilete av dette programmet.

Eit magnetband sendt til Statistisk Sentralbyrå

Bilde av  velbrukt rapport.
Folketeljinga 1801, ny bearbeiding, Oslo 1980.

Side fra SSB rapport frå 1980.
Døme på tabell.

Me laga eit magnetband som vart sendt til Statistisk Sentralbyrå, som sette det i datamaskinen sin og produserte tabellar, som kom ut i eit eige hefte i Norges offisielle Statistikk.

Teneste for visning av data

Mikrokort.

I 1980 var tabellheftet på plass. Og me etablerte ei tenteste der dei som ville kunne få konto på Universitetet i Bergen sin sentrale datamaskin, ringja opp og laga tabellar som kom fram på deira skjerm, om lag som på Internett no. Men mykje, mykje saktare. Eit sekund pr linje tok det, i det minste.

Men folk fekk noko anna også. Me laga papirlister av teljinga, som me selde til dei som ville ha. Og me laga mikrokort, som det gjekk ut tusenvis av.

Internett kom i vanleg bruk

Internett slik me kjenner det i dag kom i vanleg bruk på universiteta i 1994, då den første brukande netlesaren, Mosaic vart gjort tilgjengeleg. Seinare skifta han namn til Netscape. Me såg fort at dette måtte vera eit medium også for å presentera 1801-teljinga. Etter litt fikling utover i 1995, la me teljinga ut i 1.desember 1995. Me burde sjølvsagt ha venta to månader. Responsen var voldsom. Før me visste ordet av det hadde me 5000 søk i døgeret. Men samanlikna med 142.000 sist søndag....

Digitalarkivet blir til

Det var ikkje vanskeleg å sjå at me no hadde ein effektiv måte å distrubera kjeldemateriale på. Det såg også Arkivverket, og særleg statsarkivar Yngve Nedrebø i Bergen. Han overtalte riksarkivar John Herstad til å satsa på Internett. Eg trur ikkje det tok lang tid. Hausten 1997 slog Arkivverket og Historisk institutt pjaltane sine saman. Instituttet stilte med 1801-teljinga, teknisk ekspertise, programvare og god Internett-tilgang. Arkivverket stilte med det dei hadde av dagar. I 1999 overtok dei også Teleslekt sitt materiale, folketeljingane frå 1865 og 1900. Og no har me mykje.

Stor trafikk i Digitalarkivet

Trafikken i Digitalarkivet, og dermed også hos 1801-teljinga har vore mykje større enn me nokon gong venta. Me ligg no kvar dag på over 100.000 nedlastingar. Og her er kvar dag over 3000 personar som vitjar oss. Frå 15-20 land. Kvar det skal enda, kan me berre drøyma om. Men me er bra sikre på at også på 300-årsdagen vil teljinga vera der for alle å bruka.

Om det dansk-norske tabellkontoret

Arne Solli, 30.01.2001.

Ved kongeleg resolusjon den 31. mai 1797 blei det dansk-norske Tabelkontor oppretta. Samme dag blei Hr. kammerråd Jacob Mandix utnemnd som sjef for kontoret. Kontoret sorterte direkte under Rentekammeret, og Tabellkontoret skulle bli ansvarleg for folketeljinga 1801. Om det var den føreståande folketeljinga som var ei direkte årsak til etableringa av tabellkontoret kjenner ein ikkje til. Før 1797 hadde innsamling og bearbeiding av statistiske oppgåver frå embetsverket blitt handsama ved ulike kontor i sentraladministrasjonen i København, og etablering av eit eige tabellkontor vitnar om ei oppvurdering av statistikk som arbeidsredskap. Opprettinga av kontoret vitnar også om ei klar haldning til at arbeidet med statisktiske oppgåver var best tent med å vere sentralisert.

Det er litt usikkert kor mange som arbeidde ved Tabellkontoret. I Dansk Hof- og Statskalender for 1801 er det oppført to personar utanom sjefen; Fuldmægtig Johan Collet og Copist Gøidert Terkelsen Bang. Men utover våren og sommaren 1801 har det nok vore hektisk ved kontoret, og ikkje minst fordi sjefen, Hr. kammerråd Jacob Mandix "ikke følte sig tilfreds med Arbeidet i dette [Tabellkontoret], navnlig da Folketællingen i 1801 forestod". Og derfor, 13. mai 1801, forlet Jacob Mandix sjefsstillinga ved Tabellkontoret til fordel for stillinga som amtmann på Bornholm! Johan Henrik Gundelach blei utnemnd som ny sjef for Tabellkontoret. Utanom desse tre veit vi og at Kasper Gottlob Schmidt hadde stilling som 'Volontær' ved kontoret frå 17. november 1801. Altså kjenner vi namnet på fire personar som seinhaustes 1801 arbeidde ved Tabellkontoret, ein sjef, ein fullmektig, ein kopist og ein volontær, og korkje seinare statskalendarar eller andre oversikter tyder på personellutvidingar.

Kva bakgrunn hadde desse for arbeid med statistiske oppgåver? Av desse er det berre sjefen som svikta - Jacob Mandix - vi kjenner bakgunnen til. I dansk biografisk leksikon blir Jacob Mandix titulert som 'Nationaløkonom'. Han tok på kort tid både teologisk, juridisk og filosofisk embetseksamen (1777-1779). Deretter fekk han reisestipend for å studere statsvitenskap og han oppheld seg derfor i tida 1781-83 ved universitetet i Gøttingen. Frå 1783 hadde han ulike stillingar ved rentekammeret og landvesenskontoret, stadig i nye trinn oppover embetsstigen. Det kan derfor synest som om Mandix var klart kvalifisert for stillinga, men kanskje oppfatta han den som eit karrieremessig blindspor? For mykje arbeid, og for lite karrierepotensiale?

Dei første resultata frå teljinga blei publisert i 1809, men det er klart at ein ikkje oppfatta det som ei prioritert oppgåve å offentleggjere talmaterialet. Dette er også forståleg utifrå den utanrikspolitiske situasjonen, for etter det engelske bombeåtaket på København i 1806 blei Danmark-Noreg alliert med Frankrike mot både Sverige og England. Detaljerte statistiske oppgåver, t.d. alder og kjønnsfordeling og yrkesfordeling med talet på soldatar geografisk fordelt, ville kunne vere nyttig informasjon for fiendemaktene. Ved Kieltraktaten 14. Januar opphørte fellesinstitusjonen det Dansk-norske Tabellkontor, og etter den generelle 'utleveringsavtalen' skulle arkivmaterialet gjeldande tabellkontoret overførast til Norge. Eg kjenner ikkje til om dette vart gjort innanfor 6. månaders fristen som er skissert i traktaten. Men noko eige norsk tabellkontor vart ikkje oppretta, det danske hald fram til 1819, men då vart kontoret nedlagt og dei "tabellariske forretninger" blei overført til andre kontor, slik situasjonen var før 1797. Den nye norske nasjonen hadde ikkje noko særskilt statistisk kontor. Og fram til 1825 låg statistikken til ulike personar og kontor under Finans- handels og Tolldepartementet. Så seint som i 1825 blir Tabellverket organisert som eit eige kontor, men først 1837 blir det oppjustert kraftig personellmessig (2 til 9 tilsette) og får ein byråsjef som øverste leiar. Først no såg den norske sentraladministrasjonen viktigheita av systematisk innsamla og bearbeidde statistiske oppgåver.

Litteratur:

  • Dansk Biografisk Leksikon
  • Dansk Hof- og Statscalender (1801 og 1808)
  • Meddelelser fra Det Kongelige Geheimearkiv. Kongerigets arkiv for 1886-88
  • Statisitisk sentralbyrå 100 år. 1876-1976. Samfunnsøkonomiske studier 28.