Folketellingen 1865

Noen større mangler i originalmaterialet er kjent: Gol prestegjeld i Buskerud (4162 personer), Holtålen prestegjeld i Sør-Trøndelag (3801 personer), Bjerke sokn i Nannestad prestegjeld i Akershus (1457 personer) og minst 106 spesiallister i Kristiania (ca. 3700 personer).

• Folketellingen 1865 i Finn kilde (se også) inngang fra skanna arkiver.
• Landsdekkende søk

Versjon 1 (1998-2000)

Første versjon av folketellinga 1865 ble gjort tilgjengelig i Digitalarkivet 1. juni 1998, da Riksarkivaren tok over restene av transkriberingsprosjektet Teleslekt fra Nasjonalbiblioteket. Jan Oldervoll ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen, gjennomførte denne og senere utlegginger.

På publiseringstidspunktet var ca. 55 % av tellinga ferdig transkribert og korrekturlest. Ved overtakelsen av prosjektet ble også to av transkriberingsgruppene videreført som Digitalarkivets registreringsenheter i Stavanger og på Voss. Disse gruppene fullførte sin del av registreringsarbeidet av 1865-tellingen. Dette var ferdig i februar 2000 og med 316 filer var 71 % av tellinga ferdig transkribert og korrekturlest. Resten av tellinga ble transkribert av Registreringssentral for historiske data (RHD) i Målselv/Tromsø og deres samarbeidspartnere (125 filer / 28 %). De tok for seg fylkene Vestfold, Nordland, Troms og Finnmark, pluss noen spredte prestegjeld og byer i resten av landet (flere i Oppland og Hordaland). To filer (Bergen og Askøy) er transkribert ved Statsarkivet i Bergen. Fra juni 2000 har versjon 1 av 1865-tellinga vært tilnærmet komplett i Digitalarkivet. Etter dette er det ikke blitt gjort korreksjoner i denne versjonen.

Versjon 2 (2012)

Fra september 2000 og til 2012 har det i perioder pågått et omfattende arbeid i Riksarkivet med kvalitetskontroll og korrigering av filene fra folketellinga 1865. Arbeidet er i ulike perioder utført av Anne Minken, Unni Løkkebø, Frøydis Bryhn Ross og Lars Nygaard. Det inngikk også i ”kvalitetssikring og tilrettelegging av 1900- og 1865-tellingene for forskningsbruk”, som ble støttet økonomisk av Norges Forskningsråd i perioden 1998-2001. Gjennom dette arbeidet gjennomgikk folketellinga 1865 betydelige strukturelle endringer, og tusenvis av transkriberingsfeil ble korrigert. Resultatet av arbeidet er versjon 2 av 1865-tellinga, som ble publisert i 2012. Nedenfor presenteres de viktigste endringene.

Tilbakeført fra kommune til prestegjeld

Folketellinga 1865 ble gjennomført og ordnet prestegjeldsvis både i byene og på landet, men både Teleslekt og RHD forsøkte å transkribere tellingen kommunevis, bl.a. for å gjøre den direkte sammenliknbar med den kommuneinndelte 1900-tellinga. I 1999 ble prestegjeldsinndelinga av 1865-tellinga langt på vei gjeninnført i Digitalarkivet, men kommunefilene fra RHD ble ikke slått sammen til prestegjeld ved utlegginga i 2000. I versjon 2 er kildens prestegjeldsinndeling gjennomført så langt det lar seg gjøre. 13 kommunefiler er blitt slått sammen med andre til prestegjeldsfiler, mens to byer er blitt splittet opp i til sammen fem prestegjeldsfiler. Antallet filer er dermed blitt redusert fra 443 til 433.

To unntak fra ren prestegjeldsinndeling er verdt å merke seg:

• Det ble benyttet ulike skjemaer i byene og på landet, hvilket medfører noe ulik struktur i datafilene for by og land. Derfor må prestegjeld som inneholder et bysokn og ett eller flere landsokn, deles opp i to filer, hvilket tilsvarer to ”kilder” i Digitalarkivet. For eksempel er Moss prestegjeld delt opp i Moss by og Moss landsokn (Jeløya).
• Tellinga for de fire største byene - Kristiania, Bergen, Trondheim og Stavanger - er delt inn i hhv. fem, fire, tre og to menigheter i originalmaterialet, men vi har vurdert det som uhensiktsmessig å opprette en fil/kilde for hver menighet, siden navnene på og grensene mellom menighetene ofte er ukjente for brukerne. Vi har derfor beholdt de fire byfilene, men Årstad og de to landsoknene i Bergen er ført på landskjemaer og derfor skilt ut som egne filer. Av andre grunner er Carljohansværns Garnisonsmenighet og et av bysoknene i Borre prestegjeld slått sammen til byfilen Horten, mens Drammen er delt opp i sine to godt kjente prestegjeld Bragernes og Strømsø.

Standard struktur for alle data

Som et resultat av et større kvalitetsfremmende arbeid med folketellingsdataene, utført ved Riksarkivet, er alle datafilene blitt konvertert til det såkalte utvekslingsformatet i Histform-standarden. Dette innebærer strukturell standardisering av dataene i egne poster for tellingskrets (skoledistrikter på landet), bosted (gård/bruk/plass på landet og gård/hus i byene), person og jordbruksopplysninger, noe som muliggjør like datavisninger for alle folketellingene i Digitalarkivet. Enkelte dataverdier blir også standardisert i form under konverteringen, men det er viktig at informasjonsinnholdet ikke endres.

I versjon 2 av 1865-tellingen er det:

• Beregnet fødselsår på grunnlag av den oppgitte alderen i tellinga.
• Fjernet farsnavnsforkortelser. Farsnavn som er forkortet til f.eks. Pauls. og Jensd. ved transkriberingen, er nå ekspandert til hhv. Paulsen og Jensdatter.
• Antatt etternavn på barn og hustru. Barn uten oppgitt etternavn er blitt påført farsnavn eller slektsnavn markert med ei stjerne ( * ). På samme måte er gifte kvinner påført mannens slektsnavn med * dersom de selv kun er oppført med pikenavn (”fød Meyer” etc.).

Alle disse endringene vil bidra til økt gjenfinnbarhet for personer ved søk i Digitalarkivet.

Transkriberingsfeil rettet

Kontrollarbeidet utført i Riksarkivet omfatter gransking av frekvenslister over alle verdier i alle felt i alle filene. Ved å sjekke usannsynlige verdier mot originalkilden er tusenvis av transkriberingsfeil blitt avdekket og korrigert:

• skrivefeil i personnavn, gårdsnavn og fødested
• feilføringer for kjønn
• feil bruk av spesialsymbolene definert i Histform-standarden (!!, ?? ,@, %, * )

Kontrollarbeidet omfatter også kjøring av et spesialutviklet testprogram mot hver datafil. I dette dataprogrammet blir samsvar mellom dataverdier i samme post (f.eks. person) og mellom naboposter (f.eks. bosted – person eller person – person) testet, og det teller opp antall personer innenfor hver husstand, bosted, krets og prestegjeld. Samsvarstestingen avdekker ”umulige” kombinasjoner av dataverdier, f.eks. aldersforskjell på 10 eller 50 år mellom mor og barn, samt mangler/feil i de transkriberte listenumrene og de maskingenererte bosteds- (land) og personnumrene. Opptellingene har avdekket et utall av dublettposter og uteglemte personer ved transkriberingen. De sistnevnte er ettertranskribert på grunnlag av originalkilden.

Videre korrigeringsarbeid

Filene registrert ved RHD og Statsarkivet i Bergen har ikke gjennomgått korrigering mht antatt etternavn på barn og hustru, samt kontrollarbeidet gjennomført med frekvenslister. Dette arbeidet pågår pr. mai 2012. Resultatet vil bli lagt ut som versjon 3 av folketellingen 1865.

Før versjon 3 av 1865-tellingen ferdigstilles, skal også alle innkomne korrekturmeldinger fra Digitalarkivets brukere gjennomgås. Mulige feiltranskriberinger sjekkes mot den originale kilden, og transkriberingsfeil korrigeres. Dette gjenstår for alle de 433 filene, men er i gang pr. mai 2012.

I arbeidet med tilrettelegginga av versjon 2 av 1865-tellingen (og flere andre tellinger) for Digitalarkivet har vi mottatt stor og viktig hjelp fra RHD. Dette både i form av datafiler som RHD har rettighetene til, og i form av ”grovkonvertering” av filer til Histforms utvekslingsformat, utført av deres IT-konsulent Trygve Andersen. Vi setter stor pris på dette gode samarbeidet.

Permanente IDer og nettadresser

Fra og med versjon 2 av 1865-tellinga kan alle IDer knyttet til personer, bosteder osv. i denne betraktes som permanente. For eksempel vil IDen pf01038011000809 for alltid være knyttet til personposten til Fridtjof Nansen i 1865-tellingen. Videre vil URLen http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038011000809 i overskuelig fremtid føre til en side i Digitalarkivet der denne tellingens opplysninger om Nansen og hans nærmeste familie og omgivelser vises frem.