Om transkripsjonen

Denne databasen over gifte, fødte og døde i perioden 1735-1815 som nå stilles til disposisjon for Digitalarkivets brukere, er resultatet av periodevis arbeid gjennom mange år med et noe uoversiktlig og derved vanskelig tilgjengelig kildematerialet. Innsamlingsarbeidet ble påbegynt på 1960-tallet, og det resulterte i noen artikler i Bergens historiske Forenings Skrifter (1970) og Heimen (1975). En elektronisk databehandling av materialet ble påbegynt mot slutten av 1970-årene ved Universitetet i Tromsø, men det arbeidet måtte avsluttes av forskjellige årsaker. Nå er materialet digitalisert av Yngve Nedrebø i en versjon der opplysningene presenteres på prosti- og stiftsnivå. Basen dekker primært Norge 1735-1815, men har også noen opplysninger for prostiene i Akershus stift i årene 1733-1734.

**Databasens innhold
** I tillegg til å vise hovedsummer for gifte par, fødte og døde, gir basen opplysninger om fordelingen av fødte gutter og jenter og fordeling av døde menn og kvinner. Oppgave over gifte par er med i innberetningene for Akershus stift fra 1733, Bergen stift fra 1736, Trondheim stift fra 1740 og Kristiansand stift fra 1762. Aldersfordelte opplysninger om døde er oppgitt i innberetningene for samtlige stift fra og med 1775. Opplysninger om det kildene kaller uekte fødte er med i oppgavene for Akershus fra og med 1733, for Bergen stift fra 1735, for Kristiansand stift fra 1757 og for Trondheim stift fra 1761. Oppgaver over dødfødte barn er registrert i egne rubrikker i materialet fra og med 1800.

**Kildegrunnlag
** Databasen er ikke komplett i den forstand at den dekker alle prostier i alle år. Det har ikke lyktes oss å finne frem til alle de originale innberetningene fra biskopene, men de aller fleste er funnet i norske og danske arkiver. Dette er det gjort nærmere rede for i ”Heimen” 1975.

Samtidens kunngjøringsblad, de såkalte Adressecontoirs-efterretningene, betraktet innberetningene over gifte, fødte og døde som godt stoff og trykket derfor ofte disse innberetningene. Denne praksis har gjort det mulig å finne frem til trykte innberetninger der vi ikke har klart å spore opp originalkildene. I databasen er slike trykte innberetninger lagt inn for Akershus stift i 1786 og dessuten for noen av de årene hvor innberetningene fra biskopen i Trondheim stift mangler. Dette gjelder innberetningene for årene 1772-1777, 1779-1780, 1782, 1784 og 1785.

I andre tilfeller der originalinnberetningen ikke har latt seg oppspore, har det vært mulig å rekonstruere stiftsoppgavene på grunnlag av innberetninger fra prostene. Dette er et kildemateriale som er å finne i geistlige arkivserier i statsarkivene. På grunnlag av slike prostelister har vi rekonstruert innberetningene for Akershus stift : 1744, 1789, 1790, 1795, 1796; for Kristiansand stift : 1788 og 1793; For Trondheim stift i årene 1803 –1814 bygger opplysningene på innberetningene fordelt på amt. Disse oppgavene ligger i Riksarkivet i Oslo, i serien Folkemengdens bevegelse, pk. 5.

I de tilfellene hvor det ikke har vært mulig å rekonstruere manglende innberetninger, vil databasen mangle opplysningene på prostinivå. I disse tilfellene har vi, med visse korreksjoner, lagt inn i basen på stiftsnivå de summariske oppgavene over gifte, fødte og døde for stiftet som er kjent fra tidligere publisert materiale (jfr. A.A.Fr.Hennings, Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten,II, Flensburg/Leipzig 1786; Norges offisielle statistikk (N.O.S.) Fjerde række, Tabell over ægteviede, fødte og døde i Norge i aarene 1801 til 1835 inclusive (Christiania, 1839) og Michael Drake, Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge U P 1969). Vi har brukt tallene hos Drake som grunnlag fordi de er de mest oppdaterte, og fordi Statistisk Sentralbyrå har valgt å legge hans tall til grunn for sine senere publikasjoner (jfr. Historisk statistikk 1994, s.77. I vår base gjelder dette: Akershus stift i 1781; Kristiansand stift : 1746-1752, 1755, 1774, 1777; Bergen stift : 1773, 1774 ; Trondheim stift : 1735, 1743-1746, 1748-1749, 1751-1757, 1791, 1815.

I de tilfellene våre tall avviker fra Drakes uten at vi bygger på ny innberetning for stiftet, er forklaringen den at vi har benyttet samme metode som Drake (jfr. Drake s. 177 ff) til å justere tallene for ett stift når vi har funnet innberetninger for andre stift som Drake ikke har vært kjent med. Dette gjelder f.eks. Bergen stift i 1798 og 1799. For øvrig vil våre tall avvike fra Drakes oppgaver særlig når det gjelder Trondheim stift der Drake ikke hadde noen innberetninger å bygge på før i 1801. Vi har funnet frem til innberetninger for Trondheim stift for de aller fleste årene fra og med 1758 og har dermed også et bedre grunnlag for å beregne tall der vi mangler oppgaver.

**Lakuner
** I en del tilfeller har den originale innberetningen fra biskopen lakuner for enkelte prostier. Vi har registrert følgende lakuner: Kristiansand stift : Karmsund prosti 1735-1738, Lista prosti 1736 og 1738, Nedenes prosti 1740; Bergen stift : Sunnhordland prosti 1800; Trondheim stift : Vest-Finnmark prosti 1736, tre prostier i 1738: Fosen, Namdalen og Vesterålen; 1739: Nordmøre, Romsdal, Fosen, Helgeland, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark; 1740: Fosen, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark; 1741: Øst-Finnmark, 1747: Øst-Finnmark; 1758: Vesterålen; 1772: Øst-Finnmark; 1779: Øst-Finnmark; 1813 og 1814: Helgeland, Salten, Vesterålen, Senja, Tromsø, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark. Der vi har hatt grunnlag for det har vi stipulert tallene i slike tilfeller.

I noe tilfeller er originalkilden delvis ødelagt slik at noe av informasjonen er uleselig eller helt mangler. Denne formen for lakune finner vi i Akershus stift i 1735 for døde kvinner i Nedre Borgarsyssel, Jarlsberg, Larvik, Hadeland, Valdres og Hedmark prostier, og for døde menn i Hadeland prosti. Tilsvarende mangler kjønnsfordelte tall for fødte og døde i en del prostier i 1744. Øvre Borgarsyssel prosti mangler tall for gifte par i 1775. Også i slike tilfeller har vi stipulert nye tall.

**Hvorledes kan basen brukes?
** Opplysningene i basen kan ikke brukes ut fra den oppfatning at alle tall gir et korrekt bilde av virkeligheten, av hva som faktisk har hendt. Tvert imot vet vi at opplysningene er grunnleggende mangelfull og at feilene florerer. Likevel tror vi det kan forsvares å legge ut informasjonen, men det forutsetter at brukerne har satt seg inn i de metodiske problemer som hefter ved denne type materiale. I ”Heimen” bd. XVI 1975 (Bispelistene som kilde til eldre norsk befolkningsstatistikk) har jeg redegjort i korte trekk for problemer som man må være oppmerksom på ved bruk av dette kildematerialet. Til tross for feilene og manglene ved materialet mener vi det gir et nytt grunnlag for å studere sider ved befolkningsutviklingen på regionalt nivå. Sammenlignende statistiske analyser på grunnlag av tallmaterialet vil også kunne lede oss på sporet av systematiske feil i materialet. Og for de som ønsker å kontrollere oppgavene for det enkelte prosti mot kirkebøkenes innføringer, er det bare å gi seg i kast med oppgaven!

I den basen som foreligger har vi rettet opp åpenbare feil og lagt inn korrigert tall når dette kan dokumenteres i kildene. Likeledes har vi lagt inn stipulerte tall der det eksisterer lakuner i originalmaterialet. Metoder og annet av interesse finnes nærmere omtalt i en egen kommentarfil (obs! pdf-fil, du trenger Adobe Reader for å lese den)

John Herstad, Oslo, 2004