Personseddel fra 1891-tellingen for Karasjok
Finnmark fylke, Karasjok i Tana, Statlig folketelling (1891-1891), side 795

Om 1891-tellingen fra Ancestry, MyHeritage og FamilySearch

Nesten hele 1891-tellinger blir lagt ut i søkbar form i desember 2018. Det er en del spesielle forhold med disse avskriftene som vi forklarer nærmere her.

Dette gjelder avskrifter som de utenlandske bedriftene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) har gjort i 2018, og som Arkivverket har rettighetene til.

Hvilke deler av landet omfatter dette?

Det gjelder hele landet, men vi publiserer bare de tellingene fra AMF som vi ikke alt har fått eller som er reservert av andre bidragsytere.

Disse fylkene er ferdig transkribert av frivillige eller alt er reserver, og vi legger derfor ikke ut AMF-avskrifer fra disse områdene:

  • Buskerud og (ferdig)
  • Nord-Trøndelag (ferdig)
  • Sør-Trøndelag (nesten ferdig transkribert av frivillige)

Totalt er det 561 herreder i 1891-tellingen, 155 har vi fra før søkbare og 40 er reservert. Bidraget fra AMF blir da på 366 herreder.

Feil og mangler

Avskriftene fra AMF er gjort av avskrivingstjenester i utlandet, og det blir feil og mangler som skyldes manglende norskkunnskaper og ikke minst lokalkunnskap. Vi har gjort noen undersøkelser av materiale og det er omlag 0,5% feil i avskriftene av personsedlene og omlag 4% feil i bostednavn fra hovedlistene.

Se også nyhetsaken fra november: Folketellingen 1891 snart søkbar for hele landet

Avskriftene henger ikke helt sammen

1891-tellingen består av personsedler, huslister og hovedlister. Navnet på et bosted står på hovedlisten, og ikke på personseddelen. På personseddelen står det kretsnummer og et huslistenummer, som man da skal kunne finne igjen på hovedlisten.

Avskriftene fra AMF av personsedlene og hovedlistene er gjort hver for seg, slik at disse må settes sammen for å få med bostedsinformasjonen. Det er ikke alltid like lett. Vi har laget et dataprogram som bearbeider de ulike listene, og setter dem sammen så godt det lar seg gjøre, men noen ganger går det galt hvis det er en eller annen uregelmessighet enten på personseddelen eller i hovedlisten.

Eksempler på problemer

Manglene navn på tellingskretser for skip

De fleste skipslistene i 1891 har ikke navn på tellingskretsen. Det var ikke planlagt egne lister for skipene slik vi finner i seinere tellinger. Ofte kommer disse sist i tellingen, og er da i en tellingskrets for seg selv som ikke har navn eller nummer.

Et eksempel på manglende tellekretsnavn:

Noen ganger kommer skipene inne i kretsene, slik er det i Kristiania: Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling (1891-1891), side 12834

Mangler bosted og tellingskretsnavn

Hvis en personseddel viser til tellingskrets 10, men det i hovedlisten finnes tellingskrets 10a og 10b, men ikke noen 10, så blir ikke disse koblet til den riktige hovedlisten og disse vil mangle navn på kretsen og bosteder, slik som i dette eksempelet fra Halden:

Guletta Palm, i Halden i 1891-tellingen

Antagelig var bostedet Strand Gaden, som man finner i hovedisten for tellekrets 10a:

Østfold fylke, Fredrikshald, Statlig folketelling (1891-1891), side 7000

Hvorfor publisere vi med feil og mangler?

Digitalarkivet deler så åpent vi kan av kildene våre. Nå har vi muligheten til å gjøre hele 1891-tellignen søkbar, og det mener vi er et gode selv om det vil være en del feil i avskriften.

Rapportering av feil og mangler

Bruk rapportfunksjonen for å rapportere feil. Les mer her: Korrekturmeldingar og merknadar

Ønsker du å rette opp avskriften for et helt herred eller lage en helt ny?

Hvis du ønsker å rette opp en telling eller eventuelt lage en helt ny avskrift, ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema.

Ta kontakt FØR du begynner. Vi vil gjerne at du bruker en mal fra oss for å få med ID-til personer og bostedene slik at disse blir bevart i en ny versjon, det sikret at permanente lenker faktisk er permanente.

Om samarbeidet med AMF

AMF har en egen avtale med Arkivverket. Avtalen går i korte trekk ut på at Arkivverket eier avskriftene, men kan ikke levere avskriftene til noen konkurrent i avtaleperioden og Arkivverket skal hindre massenedlasting. Avtaleperioden er 10 år, med en mulig reforhandling etter 5 år. Deretter disponerer Arkivverket dataene fullt ut. Arkivverket betaler ikke noe for avskriftene, men tilrettelegger for AMF på den måten at de få tilgang til skannede kilder hos oss som vi har rettigheter til, og de har også fått avskrifter av folketellinger som vi har rettigheter til. Avskrifter som eies av Digitalpensjonatgjestene våre deler vi ikke med AMF.

Det er viktig for Arkivverket og Digitalarivet at materialet blir gratis tilgjengelig for alle, og gjennom samarbeidet med AMF får vi materialet og kan gjøre det gratis tilgjengelig hos oss.

Vi er helt klar over at kvaliteten blir dårligere enn det vi er vant til, men alternativet hadde vært at mye ikke ville vært tilgjengelig hos oss. Innholdet hadde også vært ennå mer mangelfult om vi ikke samarbeidet, fordi vi nå har innflytelse på hvilket arkivmateriale AMF skriver av.