Statsborgerskap i Norge
Siden 1776 har utlendinger hatt muligheten til å søke om norsk innfødsrett (statsborgerskap). Naturalisasjon eller innfødsrett betyr å gi statsborgerskap til utlendinger.
Etter 1814 ble søknadene gyldige når søkeren hadde avlagt troskapsed til Grunnloven hos dommeren, som igjen meldte fra til manntallsføreren på hjemstedet til søkeren. I 1888 fikk vi en egen lov om statsborgerrett. Før 1888 hadde vi ingen lovgivning om hvem som ble ansett for å være statens borgere.
Statsborgerskap ga rett til å oppholde seg i landet, valgrett og valgbarhet samt plikt til å avtjene verneplikt. Når en mann fikk innvilget norsk statsborgerskap, fulgte ektefelle og barn med.
Hva finner du i statsborgersakene?
Statsborgersakene inneholder mange personalhistoriske opplysninger, for eksempel:
- Søkerens navn og fødselsdato
- Opplysninger om familieforhold
- Kort levnetsbeskrivelse med opplysninger om tidligere oppholdssteder og jobber
På Digitalarkivet kan du nå finne skannede registre til statsborgersaker for perioden 1891-1946.