Kirkebøker
Arkivverket har skanna og gjort tilgjengelig de aller fleste kirkebøkene som oppbevares i statsarkivene. I tillegg er millioner av personposter fra kirkebøkene søkbare.
Den eldste norske kirkeboka er fra Andebu i Vestfold og begynner i 1623. Det er likevel sparsomt med kirkebøker fra 1600-tallet, og først fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld og sokn.
Kirkebøkene er uvurderlig kildemateriale for slektsgranskere, men de er også viktig kildemateriale for historikere og folkeminnegranskere. I annen halvdel av 1900-tallet ble derfor de aller fleste kirkebøkene som da fantes i statsarkivene, mikrofilmet. Fra 2004 skanna Arkivverket disse mikrofilmene, og 8. november 2005 ble de første bildene publisert i Digitalarkivet. De vel 2,2 millioner bildene som ble skanna fra mikrofilm, utgjør fremdeles grunnstammen av skanna kirkebøker i Digitalarkivet. Siden begynnelsen av 2000-tallet har statsarkivene fått avlevert mange kirkebøker som ikke har blitt mikrofilmet. Disse skannes fra original, og bildene er derfor i farger, mens bildene som er skanna fra mikrofilm, er i gråtoner. Pr. 2017 er det skanna og publisert omkring 400 000 kirkebokbilder i farger. Der hvor kvaliteten på mikrofilmbildene er dårlig, har det skjedd at kirkebøkene er skanna på nytt i farger. Dette er aktuelt for flere kirkebøker, men det er alltid et spørsmål om prioritering opp mot skanning av annet arkivmateriale.
- Bla i kirkebøker fra Norge
- Bla i kirkebøker fra utlandet (hovedsaklig fra norske sjømannkirker og misjonstasjoner)
Hvorfor er ikke alle kirkebøker skanna?
Følgende kirkebøker skanna fra mikrofilm har så langt ikke blitt publisert:
- Årstad prestegjeld, Årstad sokn: Klokkerbok nr. A1, 1886-1896, pga. ufullstendig mikrofilm.
- Trondheim, Domkirken sokn: Kirkebok nr. 601B01, residerende kapellans bok 1806-1808, pga. indekseringsproblematikk.
Søkbare kirkebøker
Mange av kirkebøkene blir registrert og publisert i Digitalarkivets database slik at det er mulig å søke i informasjonen i kirkebøkene. Selv om de registrerte dataene utgjør mange millioner poster, er det likevel bare noen få prosent av alle kirkebøkene som er søkbare. Under registreringen blir alle data fra en liste/handling i en kirkebok tastet etter en standard for kirkebokregistrering, Kyrre. Dataene blir så publisert i Digitalarkivet og er dermed søkbare. Alle data blir samlet i en stor database, så det er mulig å søke gjennom alle registrerte kilder eller å foreta et utvalg som det skal søkes i. Det er også mulig å søke i dataene utfra kirkeboksliste eller handling (dåp, vielse, gravferd osv.).
- Personsøk i kirkebøker: Se Flere søkeinnganger under søkefeltet på Digitalarkivets forside.
Arbeidet med registreringen av kirkebøker gjøres dels i Arkivverket, men mesteparten av arbeidet utføres av privatpersoner og foreninger. Foreningen Slekt og Data er en særlig stor bidragsyter. Det pågår stadig dugnader for registrering og det er åpent for alle å bli med.
Kirkebøker og personvern
Kirkebøker kan inneholde taushetsbelagte persondata. Også persondata som ikke er taushetsbelagte, kan være sensitive og ikke tillatt å gjøre fritt tilgjengelig på Internett. Av hensyn til personvern kan Arkivverket derfor ikke tilgjengeliggjøre enhver kirkebok i Digitalarkivet. Du kan lese mer i en egen artikkel om hva taushetsbelagte og sensitive data i arkivene har å si for hva som hva som publiseres fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, samt i en særskilt artikkel om kirkebøker.
