Ofte stilte spørsmål om satsingen på Digitalarkivet

Listen vil bli oppdatert underveis, og innholdet vil først og fremst være rettet mot våre nærmeste samarbeidspartnere.

Arkivverket trenger en forbedret løsning for å dekke behov knyttet til mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring for statlig sektor. IT-politiske føringer tilsier at man ser slike initiativ opp mot behov i kommunal sektor, slik at løsningen også kan brukes der. I tillegg er løsningen åpen for privat sektor.

Vi gjennomfører konseptvalgutredninger for å få ny kunnskap når vi opplever landskapet innenfor et problemområde som uoversiktlig med uklare tilnærminger. For både mottak, bevaring og publisering så er den nye satsingen en videreføring og forbedring av eksisterende konsepter. Og vi har ikke sett gevinster ved å utrede dette overordnet. Underveis har det likevel vært delproblemer som er utredet i større eller mindre grad. Eksempelvis:

  • Vurdering av ulike samarbeidskonsepter sammen med Norsk Helsearkiv og Nasjonalbiblioteket
  • Vurdert tilnærming til veien videre for langtidsbevaring gitt dagens løsning
  • Beslutningsgrunnlag og satsningsforslag til regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet

Vi jobber smidig, tester tidlig og høster erfaringer gjennom løpende prøving, feiling og læring. Fokus er på å jobbe tett med brukerne, identifisere behov og gevinster for å så å levere minimumsfunksjonalitet for å dekke behovene.

Arbeidet med Digitalarkivet følger ikke en tradisjonell plan. Vi ønsker å jobbe tettere på brukerbehovene, teste nye ting og justere kontinuerlig. Vi benytter et overordnet veikart og en produktkø som verktøy for å gi innsikt i fremdrift og hva som kommer av funksjonalitet. Vi utvikler prototyper der det er hensiktsmessig og målsetningen er å gjennomføre piloter når det er klart for test på reelle data.

Det vil være opp til den enkelte fylkeskommune og kommune å vurdere om de vil bruke løsningen Arkivverket tilbyr, eller om de vil dekke behovet for langtidsbevaring på andre måter. Arkivverket har som strategi å tilby fellestjenester, blant annet for langtidsbevaring. Dette er i tråd med NOU 2019:9, hvor det foreslås at Nasjonalarkivet skal tilby tjenester for digital langtidsbevaring også for kommunal sektor. Fellestjenesten for langtidsbevaring forutsetter at virksomhetene som bruker den har arkivforståelse og teknologikompetanse, blant annet for å bevaringsvurdere og klargjøre materialet som skal overføres til langtidsbevaring. Overfor statlige virksomheter og private arkivskapere gir Arkivverket den nødvendige veiledning og bistand for at disse virksomhetene kan ta i bruk fellestjenesten for langtidsbevaring. Arkivverket gir ikke denne type veiledning til fylkeskommuner og kommuner. Det vil si at disse virksomhetene enten må besitte kompetansen selv eller på annen måte innhente nødvendig bistand for å kunne bruke tjenestene.

Virksomheter som har ansvar for langtidsbevaring av arkiv, typisk arkivinstitusjoner, vil stå fritt i å velge hvilke tjenester i Digitalarkivet de vil benytte for å dekke sine behov og kunne oppfylle plikter knyttet til langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring overfor deres konsumenter. Det vil si at en arkivinstitusjon for eksempel kan benytte tjenester for tilgjengeliggjøring, uten å benytte tjenestene for bevaring. Det er foreløpig ikke avklart hvilke tekniske krav, blant annet om metadata, som må stilles for at dette samspillet på tvers av løsninger skal fungere.

Satsingen på Digitalarkivet betyr at fylkeskommuner og kommuner vil kunne benytte seg av Digitalarkivets tjenester for mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring. Hvis Digitalarkivet benyttes som løsning for bevaring av arkivmateriale, vil eierskapet og ansvaret for materialet fortsatt ligge hos kommunene.

Arkivverket vil bruke Digitaliseringsdirektoratet og KS sin sjekkliste for involvering av kommunene i statlige digitaliseringsprosjekter. Digitalarkivet vil ha et styringsråd og samarbeidsråd hvor kommunal sektor vil være representert.