Håkon Aasheim

Håkon skrev bygdebøker for Hamre prestegjeld, og da den siste var fullført i 1991, følte han at han trengte et nytt prosjekt. Dette ble starten på et over 30 år langt arbeid; transkribering av tingbøkene i Hordaland.

Som bygdebokforfatter hadde han sett verdien av tingbøkene som kilde, og han bestemte seg for å skrive av tingbøker for Nordhordland, der han hadde sin egen slekt og følte han hadde stor personlig glede av materialet. Da han startet opp hadde han som mål å skrive av en bok, så utvidet han og så utvidet han på nytt, og til sist hadde han skrevet av tingbøkene fra perioden 1642 til 1802 + 1812-1815. Det er 49 protokoller og 10700 sider. Den første avtalen var at ansatte ved Statsarkivet i Bergen skulle lese korrektur før publisering av materialet som papirkopier på lesesalen, men kvaliteten på arbeidet var så god, at dette ikke ble følt nødvending. I stedet skulle de ansatte sjekke spørsmålstegn han satte i teksten.

Da han var ferdig med den lange rekken med tingbøker for Nordhordland, regnet han seg ferdig med prosjektet og familien pustet ut. Men kort etter tok han ny kontakt og ville ha nytt arbeid. Da gikk han løs på arbeidet med tingbøkene fra Sunnhordland. Her tok han perioden 1690 til 1800, fordelt på 23 protokoller.

Etter at Håkon pensjonerte seg fra sin jobb som bankmann, ble han deltidsansatt i Arkivverket (2011-2014). I denne perioden begynte han arbeidet med å skrive av tingbøkene for Hardanger og Voss.

I dag jobber han fortsatt med tingbøkene for Voss. Så langt har han i alt skrevet av rundt 35 000 sider med tingbøker. Hans foreløpig siste bidrag ble publisert 22 desember, og dette var tingboken for Voss 1770-1775.

Tingbøkene er rettshistoriske kilder og gir oss nære og gode bilder av datidens rettsvesen. Det omfattende avskriftsarbeidet til Håkon gjør et ellers vanskelig materiale både lesbart og søkbart og dermed uendelig mye lettere tilgjengelig for andre.

Alle avskriftene er publisert på Digitalarkivet under Tingbøker - avskrifter.