Vardø havn 2017. foto: privat

Inger E. Petterson

Inger er født i Vardø, men vokste opp i Porsgrunn. Nå har hun flyttet nordover igjen og bor i Tana.

Jeg jobber for tiden som konst. IT-leder, men jobber til vanlig som IT-konsulent i Tana kommune. Har tidligere jobbet bl.a. som apparatmontør, tømrer, saksbehandler hos Pasientreiser og som skiftarbeider (waferproduksjon) på REC Solar i Porsgrunn. Jeg fattet interesse for slektsforskning da jeg flyttet fra Porsgrunn til Tana på begynnelsen av 90-tallet og har drevet med dette litt av og på siden da.

Inger E. Petterson på snøskuter vinteren 2020. foto: privat

Jeg deltok i et prosjekt som het UniReg på slutten av 90-tallet hvor vi transkriberte gårdsmatrikler og studenter på Universitetet i Oslo fra 1800-tallet. Det var mitt første møte med den typen arbeid og tyding av gammel skrift og har hatt lyst til å gjøre mer av det siden den gang. I januar 2020 kom jeg over en kommentar på facebook at Arkivverket ønsket flere frivillige til transkriberingen av folketellingen fra 1920 og jeg meldte meg som frivilling. Nå korrekturleser jeg AMFs avskrifter av kirkebøkene hvor mange av de inneholder fryktelig mye feil som gjør det veldig vanskelig for en stakkars slektsforsker å finne noe som helst. For at det skal bli litt lettere for folk å finne informasjon om sine bidrar jeg gjerne med å rette opp feil, og så syns jeg det er moro å holde på med.

Jeg korrekturleser kirkebøker for Polmak/Nesseby/Tana og Vardø som er områdene min familie kommer fra, og jeg kan samtidig drive med litt slektsforskning mens jeg holder på. Det er en stor fordel og kjenne til områdene man korrekturleser fra når man skal tyde stedsnavn og slektsnavn. Det er en blanding av norske, finske, kvenske, samiske og russiske navn og stedsnavn i disse områdene som kan være vanskelig å finne ut av uten en viss lokal kunnskap.

I kirkebøkene er det nøye notert hvilken tilhørighet folk har. Normandsungkarl, nordmanskone, lappificeret kvænpike, elvefin, søfin, søfinenke, finpike, fin, lap, fjeldfin, kvæn, finsk undersaat, russisk undersaat m.m. er beskrivelser som brukes i alle kombinasjoner og varianter for å fortelle hvem folk er. Man får også et lite innblikk i hvordan folk hadde det før i tiden og det som gjør mest inntrykk er hvor mange barn som døde av sykdom og antall mennesker som druknet.

Noen få eksempler på feiltranskriberinger fra AMF • stedet Lavdik, Meskelven har av AMF blitt tolket til Lovdikkushelven • tittelen søfinungkarl – forhenv. skolelærer har blitt til en person ved navn Karl Forhem Skoklerer • bosted af Vadsø Mandtal har blitt til stedet Vetæshundter • Anders Smuks Pleiedatter har blitt til Anders Laurits Bendatter

Med sånne feiltolkninger sier det seg selv at det blir veldig vanskelig å finne det man er ute etter, men samtidig er det jo også litt underholdende.

Samarbeidet med Arkivverket fungerer veldig bra. Marianne Herfindal Johannessen er til veldig god hjelp og svarer på de spørsmålene jeg måtte ha på enten e-post eller telefon - eller på forumet for Korrektur av AMF materialet. Jeg oppfordrer alle som er interessert og har anledning til å bidra med korrekturlesing til å melde seg til dugnad.

Vardø havn mai 1953