Til deg som leter i 1920 tellingen - vi jobber kontinuerlig med å gjøre listene komplette, og oppdaterer underveis. Vi regner med at hele tellingen vil være søkbar i løpet av høsten 2021. Les mer
Middelalderdokument
RA, Riksarkivets diplomsamling, F06/L0002- Dokument nr. 4, 1344

Nye middelalderkilder i Digitalarkivet

Den største samlingen av kilder til norsk middelalderhistorie finnes i Arkivverket. I 2019 ble viktige kilder digitalisert, både regnskaper, jordebøker og en serie med over 100 norske statsdokumenter.

I Riksarkivets diplomsamling og i enkelte arkiver er det materiale av forskjellig art. Her er det mer enn 7000 brev, såkalte diplomer, fra 1189 til 1570. Eldst er et brev fra pave Clemens 3. til geistligheten i Norge. Kong Filippus’ brev til Hovedøya kloster (1207-1217) er det eldste bevarte brevet skrevet på norrønt. I samlingen er det en del jordebøker med oversikter over eiendommer som tilhørte kirkelige institusjoner og andre godseiere. Fra 1500-tallet finnes det også regnskaper og skattemanntall. Samlingen omfatter også fragmenter av gamle, håndskrevne bøker som på 1500- og 1600-tallet ble kuttet opp og brukt som innbindingsmateriale. Det er nesten 700 fragmenter med norrøn tekst, rester både av middelalderens lovbøker og sagaer. Vel 5300 fragmenter har latinsk tekst, og de fleste stammer fra religiøse og liturgiske bøker skrevet i Norge eller England og andre land fra 800-tallet til omkring 1500.

Digitalisering gir nye muligheter

Digitalisering gir allmenheten mulighet til å oppleve norske kulturskatter og erfare at dagens historiske fremstillinger bygger på kilder som har overlevd gjennom århundrer. Ny teknologi som kunstig intelligens bidrar også til at man kan finne frem i, og kombinere søk i digitaliserte arkiver på helt nye måter.

Digitalisering er også konservering, da behovet for å ta frem originalene blir redusert. Samtidig kan Arkivverket levere gode bilder til illustrasjonsbruk. Historikere og språkforskere kan bruke bildene til å kontrollere om tekstene er rett gjengitt i trykte kildeutgaver. Og forskere kan observere håndskriv, segl og annet som kildeutgavene ikke viser.

Arkivverket har som ambisjon at alle dokumenter fra middelalderen (i Arkivverket sin samling) skal være tilgjengelig digitalt innen det store jubileet i 2024, da det er 750 år siden Magnus Lagabøte innførte den første loven som gjaldt for hele Norge (Landsloven).

Bergens kalvskinn er et register over jordegods i Bergen bispedømme fra midten av 1300-tallet. Jordeboka omfatter både godset til lokale kirker og godset som hørte til domkirkens prebender og altere.

Biskop Øysteins jordebok (Røde bok) er fra omkring 1400. Den inneholder oversikter over godset som lå til bispestolen, domkirken og domkapitlet, men også godset til bykirker, enkelte klostre og de lokale kirkene i Oslo bispedømme.

Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet inneholder godset til bispestolen, domkirken og domkapitlet i Trondheim.

• Også Olav Engelbrektssons regnskaper og jordebøker er knyttet til erkebiskopsetet. Dette materialet omfatter en jordebok over bispegodset fra ca. 1533 og to mindre jordebøker fra biskop Gautes tid. Og så er det forskjellige regnskaper fra erkebiskopens siste år i Norge og fra landflyktigheten i Nederland.

• Ved siden av jordebøkene fra middelalderen, er også Trondheim domkapitlets kopibok publisert. Dette er en protokoll som ble ført fra midten av 1500-tallet og ca. 100 år utover. Protokollen inneholder avskrifter av domkapitlets statutter, privilegiebrev og andre viktige dokumenter, men også slik som en liste over domkapitlets bøker samt jordebøker over prebender og kommunegods fra 1558.

• Diplomsamlingen: serien Norske statsdokumenter, fra 1295 til 1646. De litt over 100 diplomene er kilder til mange av de viktigste politiske hendelsene i denne perioden.

• Tidligere digitalisert (2017): Riksarkivets diplomsamling: Norrøne fragmenter

Les mer om fragmentene