Om transkripsjonen

Liste over syke som er brakt i land fra dansk-norske fartøyer til Larvik juni 1712 - april 1715. Inkluderer rekrutterte sjøfolk til den store nordiske krig.

Nedtegnet av A.C. Klein.:, og datert 30. april 1715. Lista befinner seg i Stattholderarkivet i Riksarkivet.

Tekst første side:

«Rulle

Ofver hvad Mandskab, der Tiid efter Anden, fra de Her i Nord Søen Verrende Kongelig KrigsFartøyer, Her til Lauruigen Syg under forpflegning Er Bleven I Land Bragt Inden ultimo Juni 1712 til April Maanet Indeværende Aar, samt hvad der af Igien Restituerende og Comenderede, saa vel Caserede og Døde, som Indbemelte videre Forklarer og udviisser. Signatur»

Lista omfatter syke, døde og kasserte (dimitterte) soldater og sjøfolk som ble brakt inn til Larvik i en treårsperiode under Den store nordiske krig. Det ble opprettet et hospital, hovedsakelig ment for fattige, i Larvik i 1736, men denne lista omfatter altså syke som ble brakt til byen før den tid. Lista fungerer til dels også som dokumentasjon likt det man finner fra et administrasjonskontor for sjømannskap og militære styrker til fordeling på de ulike fartøyene, og det kan virke som om listeføreren i samarbeid med militære kompanisjefer delvis påtok seg en slik rolle.

Dokumentet er heftet, har omslagsark, stivere perm og omfatter 90 sider, inkludert forside og 18 blanke sider. Selve sykerullen omfatter 71 sider. Den er skrevet med samme hånd. Første dato for innkommet mannskap er 1. juni 1712 da åtte syke fra orlogsskipet Fredericus Tertius ble brakt i land av fregatten Leoparden etter Tertius’ forlis. I tillegg ankom åtte syke fra snauen Maagen samme ettermiddag. Siste innførsel er to mann fra fregatten Leoparden 30. mars 1715. Det er sannsynlig at lista er renskrevet i perioden etterpå inntil endelig datering en måned senere.

Det er omtalt menn som er vervet fra ulike områder, gjerne angitt som en «werbing» (vervingskontor) og må antas å være deres hjemstavn: Bergen, Bragenes, Christiania, Christianssand, Emden, Fredrichshald, Hamburg, Holsten, Holan, Wester Jydland, Øster Jydland, Københafn, Lückstatz, Nordland, Smaaland, Stavanger og Trundhiem. Noen grupper mannskap er nevnt vervet direkte fra enkeltpersoner, gjerne militære. Det er til sammen 1139 innførsler. Lista mener det er 1137 personer som er regnet opp, men to personer har ikke fått tildelt rullenummer der. I ett tilfelle kan også samme person være ført to ganger med de samme opplysningene, men dette er usikkert.

30 ulike fartøyer; kalt snau, galiot, fregatt eller orlogsskip, men også noen koffardiskip (handelsskip) og priseskip (kaprede skip), er meldt å bringe syke inn til Larvik i denne perioden eller nevnes i forbindelse med at sjøfolkene ankommer eller forlater Larvik: Ane Sophia , Christiania , Delmenhorst , Engelen , Flyende Merchurius , Fredericus Tertius , Fyen , Grøne Jeger , Gulden Leu , Løvendals Galley , Laaland , Leoparden , Lossen , Maagen , Marie , Mynden , Neptunus , Norsche Vaaben , Ormen , Pachan , Postillon , Prins Carl , Prins Vilhelm , Raae , Serpentis , Siø Rideren , Siustiernen , Sverdfischen, Unge Jomfrue og Vindhunden . Det er fartøyene Prins Carl, Fyen, Engelen, Sjøridderen, Leoparden, Løvendals Galley, Norske Vaapen, Ormen og Delmenhorst som leverer flest syke til Larvik, alle med over femti mann i denne perioden.

I tillegg til menn ankommet fra de nevnte fartøyene, er det registrert mannskap brakt i land av skip som har plukket dem opp fra to forulykkede fartøyer (Fredericus Tertius og Marie), kommet med et skip som identifiseres ved hjelp av skipperen (Søfren Rasmussen Maarsk), samt over 120 mann overført fra Fredrikstad, eller rekruttert fra Christiania, Kristiansand, Skien og Langesund. I tillegg kommer åtte mann som er akterutseilt, tre av dem ved flåtens utseiling i juli 1713. Det er usikkert hvorvidt alle som er rekruttert internt fra eller de akterutseilte faktisk er syke, eller bare oppholder seg i Larvik inntil videre. For eksempel er det tvilsomt at den store gruppen mannskap på nitti mann fra Kristiansand som avventer transport til Danmark er syke hele eller deler av den månedens de oppholder seg i Larvik. Disse personene bør i stedet regnes blant de som har meldt seg til tjeneste i krigen og distribueres fra Larvik til aktuelle krigsskueplasser. Det er likevel sannsynlig at om lag tusen mann har fått medisinsk hjelp i Larvik i perioden juni 1712 til april 1715 og er listeført i dokumentet.

For sjøfolk omtaler lista i tillegg til navn og hvor vedkommende er vervet fra, når de er innkommet og når de er reist, hvilket skip de tilhører og hvilket skip de er seilt ut med etter oppholdet i Larvik, eventuelt når de er døde eller dimittert. For soldater nevnes i mange tilfeller hvilket kompani de tilhører og kompanisjefens navn: løytnant Styren, kapteinene Aas, Aastrup, Barchaley, Buge, Eblin, Gren, Haache, Hofman, Kinchelou, Lende, Lerche, Nyman, Plase, Rochling, Rømer, Schilloch, Schrøder, Spinc, Sten, majorene Gramb, Munte, Storm, Vendelius og generalmajor Holst (livkompaniet) i tillegg til Holmens 3. kompani og Tyhusets bøsseskyttere (listeførerens rettskriving). Mange soldater marsjerer tilbake til hovedkvarteret sitt etter ferdig opphold i Larvik og blir ikke umiddelbart sendt ut med nye skip.

Det er ingen spor etter medisinske diagnoser eller typer skader mennene kan ha hatt, man det er få døde/dimitterte i forhold til antallet syke. 52 personer er merket spesielt som avdøde. To personer er rømt eller har desertert. Mange av soldatene som er friskmeldt, er merket som avmarsjert til kontingenten sin. Mannskapene oppholder seg forholdsvis korte perioder i Larvik, alt fra noen uker til noen måneder. For eksempel er det i slutten av 1714 over femti mann fra Delmenhorst som nevnes i rullen der de første har mottatt pleie i nærmere to måneder, de siste i to dager. Det finnes også eksempler på personer som har oppholdt seg lenge i byen, og som så er dimittert eller døde. Avreisen har nok også en del med skipstrafikken, krigens gang og krigstaktikk å gjøre og kan antakelig ikke umiddelbart knyttes til sykdom eller skade.

Lista sier en del om navneskikker og navnetilfang tidlig på 1700-tallet, hvor mannskap ble vervet fra og at hele landet var rekrutteringsbase. Den sier mye om skipenes bevegelser og aktivitet og en del om hvilke ærender de har gjort og hvilke bevegelser de har foretatt under krigen. I tillegg fungerer lista som nevnt som et havnekontor og man får vite en del om hvordan bemanningssituasjonen var og hvordan mannskapene ble organisert ved flåten under krigen. Noen personer har ikke opplysninger om hva som er skjedd med dem etter at de er kommet inn til Larvik, og disse feltene forblir tomme.

Alle nevnte personer har både fornavn og patronymikon og/eller etternavn, bortsett fra én som bare er benevnt med etternavn (Hamerstad). Skribenten er overraskende konsekvent i sin ortografi når det gjelder navn, f.eks. staves -bjørn konsekvent –biøren og alle patronymikon med dobbel ss, som Larssen, Hanssen og Olssen. Som nevnt benyttes få doble konsonanter, likevel skrives fornavnet Ole konsekvent Olle.

Roller og hjemstavn vil være plassert i to ulike kolonner avhengig av hvor skriveren har dokumentert dette. Noen av sjøfolkene har et unikt (?) «maanetsnummer», men to personer er registrert med det samme nummeret.

I noen tilfeller nevnes det hvilken rolle vedkommende hadde om bord, f.eks. skipper, styrmann, kvartermester, seilmaker, båtsmann, tømmermann, bødker eller matros. Fire svenske loser er også med; Anders Erickssen Bang fra København, Jens Pederssen, Tolef Nielssen og Niels Torgierssen. I to tilfeller er mannskapet som nevnt rømt, - den ene var losen Niels som er rapportert rømt etter en ukes sykeleie.

Noen få personer kan identifiseres så godt at man med sikkerhet kan si at de nevnes flere ganger, altså at de enten er skadet eller blitt syke igjen, eller at de ble friskmeldt for tidlig og er returnert til Larvik av den grunn. Noen eksempler:

Mange mannskaper mønstrer tilbake på det samme skipet de ankom med, for eksempel sjøfolkene på Prins Vilhelm i desember 1712 eller de på Delmenhorst i desember 1714.

Åpne felter viser til manglende informasjon, bortsett fra under kolonnen «Werbing» (havnekontor, vervingssted eller pålagt representasjon), der man i noen tilfeller kan tolke vervingsstedet som likt med overstående mannskap, mens dette i andre tilfeller ikke er tydelig. Jeg har valgt å sette feltet åpent der det er tvil. Noen menn har fått vervingsstedet/hjemstavnen poengtert i navnekolonnen. Dette kan skyldes ulike forhold, både at de brukte hjembyen som etternavn og/eller at skribenten av ulike årsaker har valgt å føre opplysningene slik. Plassmangel på siden kan være én av disse grunnene.

Datoene for innkomne er i stor grad kronologisk, men det finnes noen få unntak. Det er også noen datoer der utgående dato er tidligere enn inngående. Dette kan skyldes feilførsel fra skriverens side, manglende informasjon eller feil i transkriberingen. Enkelte steder påpekes årstallet særskilt i utgående kolonne, spesielt der det kan være tvil fordi man nærmer seg årsslutt eller den syke har vært lenge i Larvik før han enten blir frisk og seiler ut eller dimitteres.

Lista er forsøkt transkribert bokstavtro, hvilket betyr at skribentens ortografi er kopiert. Han benytter få doble konsonanter, en del muntlige benevnelser, særlig på båtene, og uregelmessige skrivemåter. Alle forkortelser er skriverens. Jeg har ikke rettet ortografiske feil, så som at Bragenes kan være stavet Bragnes eller Trunhiem/Trundhiem med eller uten d, eller inkonsekvenser som når «Pachan» også kan være benevnt både «Pachaen» og «Pakan». Særlige opplysninger om mannskap eller skip er transkribert ordrett.

Lista tar for seg de ulike skipene og hvilket mannskap de bringer inn år for år, dvs. at først registreres orlogsskipet Prins Carls mannskap som ankommer Larvik i 1712, deretter 1713 osv. Så følger orlogsskipet Fyens mannskap fra 1712 og årene deretter. Man vil til dels kunne gjenkjenne hvilke slag eller forlis folkene som er syke eller skadet kan ha vært utsatt for relatert til datoene for innkomst til byen. De fleste ankommer etter middag alene eller i små grupper på en håndfull personer, opptil så mange som går i en lettbåt. Samlet over noen dager kan det derimot være nokså store grupper mannskap som forlater skipene grunnet skader eller sykdom. I juni, juli og august 1712 ankom det for eksempel 355 mann til Larvik med behov for pleie. I desember samme år til januar 1713 er likeledes 103 mann registret i sykerullen.

I perioden dokumentet er blitt til, var det stor konvoifart til Danmark i tillegg til kapervirksomhet mot hovedsakelig svenske skip langs kysten. Fartøyene drev eskorteoppdrag, transportvirksomhet og rekognosering i tillegg til jakt på svenske priser. Og så kom de direkte krigshandlingene. De første innførslene i dokumentet er fra sommeren 1712, en måneds tid etter sjøslaget ved Fladstrand 11. mai. Slaget foregikk ved Fredrikshavn og den dansk-norske flåten vant slaget under kommando av kommandørkaptein Hans Knoff. De seirende hadde 14 fartøyer involvert, deriblant flere som er nevnt i skaderullen, og det er registrert 44 falne.

Nærmere 700 personer er nevnt i rullen det første året inkludert den store troppetransporten fra Kristiansand. De påfølgende årene synker antall innkomne syke mannskaper betydelig til under 300 i 1713, ca. 150 i 1714 og bare 29 de fire første månedene i 1715. Årsaken til dette er antakelig at kaperfarten endret karakter etter toppårene i 1711 og 1712. Det ble færre skip som var involvert og skipstrafikken foregikk i konvoier. Aktiviteten sank, men var likevel størst i Bergen og på Sørlandet. Etter 1717 økte kapervirksomheten igjen, før den tok slutt med våpenhvilen i 1719. Kapringene førte sjelden til voldelige sammenstøt, og det er å anta at de rulleførte her som eventuelt hadde slike skader, ville ha fått dem i sjøslag eller ved uhell eller isolerte hendelser. Mest sannsynlig skyldes sykeoppholdet ulike former for sykdom.

Arkivdokumentet avsluttes i april 1715 like før de store slagene ved Femern 24. april og ved Rügen 8. august der den dansk-norske flåten tilkjempet seg et overtak. Til tross for dette falt over 200 mann og over 700 ble såret på dansk-norsk side. Vi vet ikke om noen av disse kom til Larvik for forpleining.

13.12.2018 Tine Berg Floater