Om transkripsjonen

Tittel på omslag: ”Protocol Hvorudj Andteignes Sölf Verkets Arbeidere Taget Begyndelse Den 2den Maaned 1765.”

Original: Statsarkivet i Kongsberg, Kongsberg Sølvverk 1623–1816, Dia L0001 (tidligere Riksarkivet, Kongsberg Sølvverk inntil 1805, l.nr. 107.7), manntallslister 1687–1783

Datering: Etter tittelen påbegynt i 2. bergmåned 1765, og den er ført ut året. (Totalt 13 årlige bergmåneder à 4 uker).

Bak i manntallsprotokollen (s. 176) er to innførsler, den ene datert Overbergamtet 4. mai 1765 og signert overberghauptmann M. Heltzen, som autoriserer protokollen til overeinfarer Anders Green og einfarer Lorenz Taxt for å innskrive alle Sølvverkets arbeidere med navn, fødested og alder m.v. ”tagende sin begyndelse fra 2. m. indeværende Aar.” Den andre innførselen er datert Kongsberg 28. desember 1765 og signert A. Green og L. Tax. De to betjentene, som hadde kontrollfunksjoner over arbeidsstokken, nevner at fortegnelsen viser hvor mange arbeidere som er i Sølvverkets tjeneste til årets utgang 1765, med forskjellige opplysninger.

Manntallet gir innblikk i sammensetningen av den største arbeidsstokken ved noe norsk bergverk gjennom tidene og den største arbeidsplassen i Norge i førindustriell tid. Manntallet var et tiltak for å bedre kontrollen over den økende arbeidsstokken, og et forsøk på å håndtere en dårlig kontrollert ansettelsespraksis. Sølvverket hadde over flere år økt arbeidsstokken betydelig, spesielt med inntak av gutter til et økende antall pukkverk som behandlet store mengder fattig malm fra gruvene. Dårlige tider i landbruket og folkeøkning på bygdene skapte press fra arbeidssøkende. I Overbergamtets sesjonsprotokoll samme dato som manntallsprotokollen ble autorisert (4. mai 1765), heter det at man trass i alle mulige tiltak for å motvirke at fremmede sniker seg inn i Sølvverkets arbeid, likevel merker at dette fortsetter. Skiktmesterne skulle derfor ikke utbetale lønn til fremmede som ikke hadde vært i arbeid før. Overbergamtet hadde 20. april innskjerpet at gesvornerne månedlig skulle levere driftsplaner med oversikt over hvem som skulle arbeide, voksne eller gutter, av Sølvverkets egne folk, fra bygdene eller andre steder. Ved søknader om pensjon ble Bergamtet 9. februar pålagt å undersøke alder, fødested og tjenestetid, siden ingen kunne forvente pensjon uten å ha arbeidet ved Sølvverket i 12 år.

De ansvarlige for manntallsføringen, Green og Tax, anmerker i protokollinnførselen sin bekymring over økningen av arbeidsstokken ved inntak av utenbys arbeidere i tillegg til den store tilveksten av gutter fra bergstaden. Økningen fremgår av protokollen også for dette året, bemerker de, og mener det må settes grenser for omfanget av driften, kun ansettes arbeidere som er helt nødvendige, og at disse straks må registreres. – Oppgaver over arbeidsstokken de følgende årene viser at tiltakene hadde begrenset virkning. Arbeidsstokken kulminerte fem år senere, i 1770, med 4022 arbeidere inklusive stigere, med tillegg av 53 offiserer og betjenter, til sammen 4075 ansatte, foruten tallrike pensjonister og enker. Antallet arbeidere hadde, trass i tiltakene, dermed økt med omkring 500 i løpet av fem år etter opptaket av manntallet i 1765, der 3530 arbeidere inklusive stigere er oppført.

Manntallet inneholder 3526 personer fordelt på 3530 poster (fire dobbeltføringer) og er ordnet etter arbeidssted på denne måten:

Post 0001 - 2466: Bergarbeidere fra drenger til overstigere

Post 2467 - 2516: Sølvverkets tømmermenn

Post 2517 - 2537: Betjentenes drenger

Post 2538 - 2560: Arbeidere ved jernverket

Post 2561 - 2596: Arbeidere ved smeltehytta

Post 2597 - 2623: Arbeidere ved Den Kongelig Mynt

Post 2624 - 2642: Møllearbeidere, vakter etc.

Post 2643 - 3488: Arbeidere ved pukkverkene

Post 3489 - 3530: Tømmerfløtere og skogsarbeidere

Alle ansatte ved Sølvverket ser ut til å være med i manntallet med unntak av de som arbeidet i administrasjonen.

Kolonnene i databasen avviker noe fra originalkilden. Tilpasningen består først og fremst i følgende:

1. 1. Personnavnet er i originalen ført i én kolonne. For å lette søkemulighetene er navnefeltet delt opp i fornavn og etternavn. Dette er ikke problemfritt. Mange personer har tre eller flere navn. I mange tilfeller er det brukt initialer. Da er det ikke lett å vite hva som hører med til fornavnet og hva som hører til etternavnet. I tvilstilfeller er bare første navn tatt med under fornavn og bare siste navn under etternavn. Under merknader er da hele navnet gjengitt slik det står i originalkilden.

2. NB: Noen personer har to patronymer under etternavn. Eks.: Hans Gulbrandsen Helgesen. Det første av disse er det egentlige patronymet. Det siste er farens patronym! Dette ble lagt til for å skille mellom arbeidere med samme navn. I eksempelet ovenfor var Hans sønn av Gulbrand Helgesen.

3. 2. Fødestedskolonnen er normalisert, dvs. stedsnavnene er skrevet med dagens skrivemåte. Dette gjelder også kolonnene for stillingsbetegnelse og første arbeidssted. Normaliseringen ble gjort av forskningsformål ved den opprinnelige transkriberingen og er beholdt i denne databasen.

4. 3. I kolonnen 'Har hus i byen' er det i originalen skrevet «Huus», «Eeget huus», «Eget» o.l. for de arbeidere som er huseiere. I databasen er betegnelsen «Eget» brukt for alle disse.

5. 4. Noen opplysninger som er ført på litt tilfeldige steder i originalkilden, eller i kolonner som er lite brukt, er samlet i feltet «Merknader».

6. 5. Rekkefølgen på kolonnene er noe endret. Dette er bl.a. gjort for at de ulike manntallene fra Kongsberg Sølvverk skal få tilnærmet lik struktur.