Om transkripsjonen

Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Saksarkiv - fagarkiv, Ansatte, pensjoner, bergallmuen, fattigvesen, kirker og skoler mv., Manntall, nr. 1a: Manntall over Kongsberg Sølvverks arbeidere, 1711

Oppdatert 2018-01-15

Tittel på omslag: «No 2. Een Roulle over Berg-Arbeiderne ved Sölf werchet for Anno 1711»

Original: Statsarkivet i Kongsberg, Kongsberg Sølvverk 1623–1816, Dia L0001 (tidligere Riksarkivet, Kongsberg Sølvverk inntil 1805, l.nr. 107.7), manntallslister 1687–1783

Datering: Etter tittelen fra året 1711, trolig fra oktober, siden det ble rapportert i Overbergamtets møte med representanter for Slottsloven 30. oktober 1711. Manntallet er arkivert sammen med regnskapsutdrag med tabeller over antall arbeidere m.m. ved de enkelte gruver fra 11. og 12. bergmåneds regnskap 1711 (av totalt 13 årlige bergmåneder à 4 uker).

Bakgrunn

Bergråd Christoph Dietrich Vitzthum von Eckstädt fra Sachsen ble i 1710 engasjert av kong Frederik 4. til å lede bergforvaltningen i Norge for en periode med tittel som overbergråd, etter at han hadde undersøkt bergverkene i landet og fremlagt sine vurderinger. Etter et opphold i Tyskland igangsatte Vitzthum ved sin tilbakekomst til Kongsberg sommeren 1711 administrative og tekniske reformer av bergamtene og det statlige Sølvverket. Opptaket av manntallet var et ledd i reformarbeidet.

I Overbergamtets møte med representanter for Slottsloven 30. oktober 1711 begrunnet Vitzthum opptaket av denne «Rolle» med behovet for å avverge at bønder uten kunnskaper om bergverksdrift blir ansatt fremfor stedets innbyggere ved å avgi noe av lønna si til betjentene, slik det hadde skjedd tidligere, noe som hadde medført at verket var blitt belastet med overflødige arbeidere. Vitzthum ville også forhindre at folk søkte tilflukt til bergstaden fra omlandet og andre steder for å unngå skatt, militærtjeneste og andre byrder, og innførte plikt til godkjenning av Overbergamtet for å bosette seg i byen. Han påla videre en bedre dokumentasjon i de månedlige driftsplanene av arbeideres navn, arbeidssted m.v. samt at arbeiderne ikke lenger skulle ombyttes månedlig mellom gruvene. Vitzthum avsluttet arbeidet i Norge to år etter og vendte tilbake til Sachsen som overberghauptmann med sete i Freiberg (1714–1730).

Beskrivelse av originalkilden

Manntallet inneholdt opprinnelig opplysninger om 1033 personer, men det første arket i manntallet er kommet bort. Derfor inneholder databasen bare 1004 poster. De personene som mangler, har alle fornavn på A. I tillegg til personer som var ansatt ved Sølvverket inneholder manntallet opplysninger om leverandører (kjøpmenn), håndverkere og andre med borgerlige yrker. Minst 90 enker er også ført inn i manntallet.

Tilpasninger

Kolonnene i databasen avviker noe fra originalkilden. Tilpasningen består først og fremst i at:

  1. 1. I originalen er personnavnet ført i én kolonne, men i databasen er navnefeltet delt i tre: Fornavn, etternavn og navnebetegnelse for enker.

  2. 2. I originalen er brukt to kolonner for fødested: Ett for personer som er født på Kongsberg, og ett for andre fødesteder. I databasen er dette slått sammen til ett felt. Stedsnavnene er normalisert, dvs. de er skrevet med dagens skrivemåte.

  3. 3. Opplysninger om annen tjeneste enn dreng, knekt, sprenger, hauer, understiger og overstiger er i originalen ført som merknader, gjerne på tvers av kolonnene. I databasen er opplysninger om dette ført i kolonnen «Annen tjenestetid».

  4. 4. Noen opplysninger som er ført på litt tilfeldige steder i originalkilden, eller i kolonner som er lite brukt, er samlet i feltet «Merknader».

  5. 5. Rekkefølgen på kolonnene er noe endret. Dette er bl.a. gjort for at de ulike manntallene fra Kongsberg Sølvverk skal få tilnærmet lik struktur.