Om transkripsjonen

Innledende tekst (første del): «Ao 1711 d: 19 Novbr: blef Enkerne og Fattige Qvindfolk, som Naade Penge hidtil har nødt, deris Vilkaar og Tilstand ved de flestes persohnlig Tilstedekaldelse udi OberbergAmtet examinerede og efterseet og derved beslutted at som nu følger og ansatt er, bør de nu herefter i Schicht-Mesterens Reigning passere og Maanetl: til Udgift beregnes, til vidre forandring.»

Original: Statsarkivet i Kongsberg, Overbergamtet 1621–1830, Aa L0001 (tidligere Riksarkivet, Kongsberg Sølvverk inntil 1805, l.nr. 1.1), sesjonsprotokoll 1711–1713, f. 25b–28b.

Datering: 19. november 1711.

Bergråd Christoph Dietrich Vitzthum von Eckstädt fra Sachsen ble i 1710 engasjert av kong Frederik 4. til å lede bergforvaltningen i Norge for en periode med tittel som overbergråd, etter at han hadde undersøkt bergverkene i landet og fremlagt sine vurderinger. Etter et opphold i Tyskland igangsatte Vitzthum ved sin tilbakekomst til Kongsberg sommeren 1711 administrative og tekniske reformer av bergamtene og det statlige Sølvverket. Opptaket av enkelisten var i likhet med opptaket av manntallet over arbeidere, funksjonærer og andre innbyggere samt en tilsvarende liste over mannlige pensjonister, et ledd i reformarbeidet. Formålet med enkelisten var å revurdere stønadsbehovet for enker, fattige kvinner og barn som mottok støtte av bergkassen.

Listen er todelt. Første del inneholder opplysninger om 95 kvinner og 5 barn som hadde stønad da listen ble satt opp. 22 av disse fikk økt sin stønad, 5 fikk redusert stønad og 5 ble slettet av listen. Slettingen skyldtes nytt ekteskap, tjeneste hos andre eller død. Den siste del av listen omfatter 12 kvinner som hittil ikke har fått stønad, men som nå søkte «indstændig» og fikk innvilget en angitt stønadssum.

I alt omfatter de to listene 112 personer. Av disse kan i alle fall 60 kvinner gjenfinnes i det ordinære manntallet. Pga. forskjellige skrivemåter av navnene kan dette antallet være noe høyere, men enkelisten inneholder likevel mange enker som ikke er nevnt i manntallet. Omvendt inneholder manntallet 33 kvinner som ikke er gjenfunnet i enkelisten, derav 17 oppgitt med pensjon («Gnadenlohn») og 16 med annen levevei. Dette kan tyde på at enkelisten heller ikke gir en fullstendig oversikt over enker og døtre som fikk pensjon, men det kan også tenkes andre forklaringer.

I originallisten er alle opplysninger om enkene ført i én kolonne med unntak av det som er bestemt om nådelønnens størrelse. I denne databasen er opplysningene i hovedfeltet splittet opp i 7 datafelt for at søk etter enkeltpersoner, eller kategorier av personer, skal bli enklere. Under person nr. 4 i enkelisten står det f.eks. «Marckscheider Tieles Encke effter Resolut: af 1711» i originalen og under person nr. 22 står: «Aase Ole Gundersens Encke 70 Aar, gl: og Fattig behol:».