Om transkripsjonen

Tittel: ”Sølvverkets Officianter og Betiente”

Original: Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Bergverksvesen, Kongsberg sølvverk 1656–1806, Gba L0007, 0002 Stattholder Ditlev Vibe og biskop B. Deichmans kommisjonsundersøkelse av sølvverket 1723, f. 73b–74b.

Datering: Etter protokollen (f. 73a) innlevert av Overbergamtet 17. mars 1723.

Kong Frederik 4. nedsatte ved befaling 20.11.1722 en undersøkelseskommisjon med stattholder i Norge Ditlev Vibe og biskop i Christiania Bartholomeus Deichman for å undersøke forskjellige forhold ved Kongsberg Sølvverk. Foranledningen var at myndighetene hadde fått informasjon om uheldige forhold ved administrasjonen og driften av Sølvverket. I kommisjonens protokoll er det avskrevet en rekke dokumenter fra kommisjonens arbeid på Kongsberg, som inkluderte tallrike utredninger og forhør. Kommisjonen fikk tatt opp et manntall, og presenterte i sin rapport statistiske oversikter over arbeidsstokken, men selve manntallet er ikke kjent bevart. I protokollen (f. 73a) nevnes at selve manntallet ville bli for vidløftig å ta inn i protokollen, men at bl.a. listen over verkets funksjonærer – offiserer og betjenter – er ekstrahert. Sølvverket hadde gjennom en forutgående lønnsom periode utvidet arbeidsstokken. I de følgende årene var flere undersøkelseskommisjoner i virksomhet og det var stridigheter omkring Sølvverket. Trolig ble manntallet i 1723 tatt opp som et tiltak for å få oversikt over arbeidsstokken i en situasjon hvor overordnete myndigheter så behov for bedre oversikt og kontroll. Nye manntall ble tatt opp i 1724, 1729 og enda ett i 1732, denne gang uttrykkelig knyttet til rasjonalisering gjennom oppsigelser. Ved disse manntallene ble ikke funksjonærene inkludert.

Kilden til denne databasen er en oversikt over hele arbeidsstyrken ved Sølvverket. Den gir opplysninger om antall personer som er ansatt i forskjellige stillinger, hvilken lønn de har, og for de fleste stillinger også opplysninger om arbeidsoppgavene. Den første delen av oversikten, som omfatter «Sølwerkets Officianter og Betiente», er nominativ. De ansattes navn er altså nevnt i kilden. Denne listen, som inneholder i alt 32 personer, utgjør hoveddelen av denne databasen. Den neste delen av kilden dreier seg om «Gruben Arbeidere». Her er ingen navn nevnt. Etter denne delen kommer diverse stillinger ved verket der noen få navn er nevnt. Ved smeltehytta arbeidet 19 mann. Her er f.eks. hyttemesterens navn nevnt. De 7 personene som er nevnt ved navn, er også tatt med i denne databasen selv om de nok hadde en annen status enn de 32 første på lista som bl.a. hadde årslønn (alle andre hadde månedslønn).

Funksjonærlisten inneholder med dette i alt 39 personer. De fleste var involvert i Sølvverkets drift, men listen inneholder også kirkens folk, to sogneprester, en klokker, en organist samt en enke som fikk 3 rd/mnd for «at stille Kirke Uhret». Gjennomsnittslønnen blant de 32 på den første del av listen var 319 rd/år, men det var et stort sprang fra de 2000 rd/år som overberghauptmannen hadde til de 78 rd/år som var lønnen til klokkeren og organisten.

I originalkilden er opplysningene ført inn i tabeller med bare tre kolonner, en for stillingsbetegnelser, navn og tilleggsytelser, en for lønn og en for stillingsbeskrivelser. I databasen er disse kolonnene først splittet opp på seks kolonner, men av datatekniske grunner er kolonnen som inneholder stillingsbeskrivelsen, videre delt i to. Når databasen blir overført til en plattform der det er mulig med lengre tekster i hvert datafelt, vil disse to kolonnene bli slått sammen.