Om transkripsjonen

Arkivhenvisning for protokollene:

Statsarkivet i Trondheim, Forliksrådsarkiv, Trondheim, *Nr. 1, Forliksprotokoll, 1795 – 1805
*Statsarkivet i Trondheim, Forliksrådsarkiv, Trondheim, Nr. 216, Forliksprotokoll 1 (Strinda/Leinstrand/Klæbu/Melhus), 1795 – 1815

Med forbehold om eventuelle lese-/transkripsjonsfeil i registreringene.

Definisjoner av sakskategoriene:

• Gjeldssaker: går på alle typer skyld. Klageren kan ha utestående gjeldskrav, husleie eller leide ting, obligasjoner, veksler og krav i dødsbo.
• Familierett: går på arv, skifte, trolovelse, ekteskap og løfte om ekteskap, skilsmisse, krangel mellom ektefeller, avtale om oppfostringspenger og beskyldninger om barnefar.
• Ære: går på skjellsord, falske beskyldninger og fornærmelser.
• Vold: når personer blir utsatt for slag, spark, fysisk mishandling eller ydmykende oppførsel.
• Selvtekt, skadeverk og tyveri: når skade har blitt utøvet på materielle ting eller husdyr. Kan også gjelde ulovlig skogshugst og beite, manglende åbot og tyveri/låntaking, ulovlig innhegning, ulovlig pløying, eller når en person på annen måte har tatt seg til rette.
• Handel og næring: tvister om lover eller kontrakter innen handel og næringsliv. Kan være snakk om erstatning for inntektstap. Gjelder først og fremst saker utenom landbruket, men gjelder også tvister om handel og kjøp mellom bønder.
• Eiendom og bruksrett: odelsspørsmål, eiendomsrett til landskyld, feste, andel i eiendommer, grensetvister, taksering og salg av eiendom, bruksdeling og pant, bygging, vedlikehold av bygninger, veier og gjerder, hører til eiendomssakene. Bruksretten går mer prinsipielt på hvem som har lov til å bruke jorden og på hvilken måte. Strid om kårytelser kommer inn her, husmannskontrakter, og tvister om allmenningen. I denne kategorien kommer også tvister om leie av hus eller losji (spesielt i byene).
• Arbeidsrett: når tjenestefolk ikke oppfyller kontrakten sin, når arbeidsgiver ikke holder det han har lovet, tvister om lønn, hyre, arbeidsforhold og husmannskontrakter.
• Andre saker: når saken ikke er nærmere forklart eller ikke naturlig tilhører kategoriene ovenfor. (Eksempelvis: lånt løsøre, påkjørsel, bergingslønn, bortkomne brev, nektet skyss…).

(Disse sakskategoriene er laget med utgangspunkt i kategoriseringene til Per Eilert Orten i hans hovedfagsoppgave fra 2002: Per Eilert Orten, Politisk kultur i Aure prestegjeld 1780-1850, Hovudfagsoppgåve ved Historisk Institutt, NTNU, Trondheim, 2002)

Utfall av sakene

Alle sakene i forliksprotokollene er fordelt på fire mulige utfall av saken. Det er disse fire utfallene man opererte med i de samtidige fortegnelsene og innberetningene som ble skrevet fra forlikskommisjonenes arbeid. De mulige utfallene i en sak er: ”forlikt”, ”henvist til retten”, ”utsatt”, eller ”hevet”.

Hvem var forlikskommissærer i perioden?

I forlikskommisjonen for Trondheim satt følgende faste forlikskommissærer i perioden 1795 – 1804:

I forlikskommisjonen for Strinda satt følgende faste forlikskommissærer i perioden 1797 – 1806:

Henvisninger i registreringene:

I registreringene er det henvist mellom utsatte saker og saker som kom opp igjen innen forlikskommisjonen. I tillegg er det i kommentarfeltet iblant henvist til gjeldskommisjonen eller til behandling på tinget. Gjeldskommisjonen var en ordning som kun var i byene Bergen og Trondheim. Mer om gjeldskommisjonen i min hovedfagsoppgave. Henvisningene til saker i gjeldskommisjonen henviser til følgende protokoll i arkivet:

Statsarkivet i Trondheim, Trondheim Byskriver- og Byfogdembeter, Trondheim Gjeldskommisjon, Forhandlingsprotokoller: Nr. 1: 15.3.1773 – 31.1.1833

Annet:

I en del saker var det andre som møtte på vegne av en eller flere av partene, disse opplysningene er ikke tatt med i disse registreringene men står i protokollen.

Om øvrige kildeproblemer ved registreringen fra protokollene henviser jeg til del 3, ”Metode og kildekritikk”, i min hovedfagsoppgave.

Min hovedfagsoppgave:

Registreringene fra sakene i forlikskommisjonene i Trondheim og Strinda, som jeg her har tilpasset digitalarkivet, er en del av grunnlaget for min hovedfagsoppgave i historie. For mer om forlikskommisjonene generelt, spesielt om kommisjonene i Trondheim og Strinda, og om kildekritikk i forhold til de her publiserte registreringene henviser jeg til min hovedfagsoppgave:

Inge Manfred Bjørlin, Forlikskommisjonene: ”...denne velgjørende Foranstaltning...” En studie av kommisjonenes virke i Trondheim og Strinda 1795/97 – 1804/06, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim, 2004.

Inge Manfred Bjørlin, august 2004.