Om transkripsjonen

Under tyskernes brenning av Finnmark høsten 1944 gikk mye arkivmateriale tapt, blant annet tinglysningsmateriale i sorenskriverarkivene. De største tapene var i Hammerfest sorenskriverarkiv, der nesten alle pantebøker etter 1851 brant opp, og i Varanger der pantebøkene etter 1877 forsvant. For noen distrikter er panteregistrene bevart mens de mangler helt i andre – eksempelvis i Hasvik og i Varangerområdet.

Det finnes imidlertid en del kilder som i en viss grad råder bot på disse tapene. De viktigste er lensmennenes oppmålingsprotokoller og amt-/fylkesmannens kopibøker. Lensmennenes oppmålingsprotokoller er bevart for noen tidsrom noen steder, mens de mangler helt i for eksempel Måsøy.

Fra 1895 er de såkalte amts- eller fylkesskjøtene innført i amt-/fylkesmannens kopibøker. Dette er skjøter på eiendommer som staten selger til private, og de inneholder også grensebeskrivelser. De kopibokseriene som inneholder amtsskjøtene er bevart helt fra 1895 til 1944. Eneste unntak er kopiboka som dekker perioden 18.1.1938 til 10.2.1939.

Etter lov 22. mai 1902 skulle amtsskjøter approberes av vedkommende departement før de kunne tinglyses. Ved kgl.res. 11. november 1932 ble amtmannen ”bemyndiget” til selv å utstede skjøte. De skjøtene som er innført i fylkesmannens kopibøker før 1932 er med andre ord i prinsippet bare fylkesmannens forslag til skjøte, og det finnes eksempler på at slike ”forslag” ikke er blitt approbert. Imidlertid kan man vel regne med at det ikke var i mange tilfeller dette skjedde, og hvis man kan finne skjøtet innført i panteregister så er det ikke tvil om at approbasjon fant sted.

Det ble utstedt 2735 fylkesskjøter i den perioden registeret dekker, 1927-1944[i]. Statsarkivet i Tromsø har foreløpig bare digitalisert skjøtene fra 1931 til 1944 – 2123 skjøter.

!

.