Om transkripsjonen

Branntakst-register

for

Hordaland

1846 - 1963

Statsarkivet i Bergen og Hordaland Fylkesarkiv

April 1998

Vedlagt følger register til 209 branntakstprotokoller for Hordaland. De registrerte branntakst-protokollene oppbevares ved Statsarkivet i Bergen. Branntakstregisteret er blitt til etter initiativ fra Egil Nysæter, Fylkesarkivet i Hordaland. Finansieringen ble ordnet i Riksantikvarens regi 1989-1991. Deretter har Fylkesarkivet i Hordaland funnet finansiering av arbeidskraft til det meste av registreringen, som er blitt utført i samarbeid med Statsarkivet i Bergen.

Det branntakstmaterialet som er registrert finnes ved Statsarkivet i Bergen. Det gjelder særlig branntakstprotokoller for landdistriktene i lensmannsarkivene for perioden fra 1846, da det ble innført en frivillig brannforsikrings-ordning for distriktene. Lensmennene fungerte som representanter for det som nå kalles Norges Brannkasse. Se nedenstående liste over de registrerte protokollene.

Eldre branntakster i landdistrikt kan finnes i sorenskrivernes ekstraretts- og åstedsprotokoller. Disse takstene er ikke data-registrert.

For den gamle Bergen by finnes branntakstprotokoller fra 1766 i arkivet til Byfogd og byskriver i Bergen. (Jfr. ordre fra kommersekollegiet 26.01.1765.) Fra 1877 finnes branntakstmaterialet for Bergen hos Branntakstbestyreren i Bergen. Dette materialet for Bergen er ikke registrert, med unntak av protokoll nr. 31, 32 og 33 hos Branntakstbestyreren: Disse protokollene er i det vesentlige overført fra den tidligere lensmannen i Årstad. Protokoll nr. 33 er registrert t.o.m. 1914 eller folio 102a. Fra 1915 er Årstad inkludert i Bergen.

I Riksarkivet finnes brannforsikringsmateriale i flere sammenhenger:

• Kommersekollegiets arkiv inkluderer materiale fra Dansk-norske brannforsikringskontor 1767-1816 som har endel branntakster fra eldre tid. Fra 1814 ble saksområdet overført til Brannforsikringskontoret under Finansdepartementet 1819-1845. Senere ble Brannforsikringskontoret overført til Indredepartementet.

• Branntakster for prestegårder kan finnes under Kirke- og undervisningsdepartementet, 2. prestegårdskontor (1919---). (Se også under Norges Brannkasse.)

• En obligatorisk brannforsikring for byene ble opprettet ved forordning 18.08.1767. Fra 1912 het denne brannkassen Norges Brannkasse.

Materialet ved Riksarkivet er ikke dataregistrert.

Mange personer har deltatt i registrering av branntakstprotokollene. Olaug Nylund registrerte branntakster i 1989. I 1991 arbeidet Siri Lexau og Britt Stubseid. Fra desember 1991 til oktober 1992 deltok Bjørn Kaupang, Per Akselsen, Gerd J. Bergesen og Henny Fløysand. 1992-1993 deltok Rikke Flakstad og Nils Olav Skår. I 1997-1998 gjorde Marianne Herfindal Johannessen en stor innsats.

Filen har totalt 35074 poster pr. 03.04.1998 (inkludert ca. 216 henvisninger). Registeret er ikke korrekturlest. Det kan derfor ikke utelukkes at enkelte takster er utelatt ved registreringen, eller at registeret inneholder andre feil. Men filen er maskinelt og visuelt gjennomgått og kontrollert av Knut Geelmuyden, Statsarkivet i Bergen, som også har supplert filen med registrering av deler av et stort antall branntakst-protokoller.

Utgangspunktet ved registrering var at de feltene som det finnes opplysninger til i branntakstprotokollen ble fylt ut. Gårds- og bruksnummer og/eller matrikkelnummer og løpenummer skulle legges inn slik de finnes i protokollen.

Men registrering av branntakstene har skjedd i to perioder. I første periode ble 132 protokoller ferdig registrert, 5 protokoller ble delvis registrert. I denne perioden ble gårdsnummeret bearbeidet. Denne bearbeidingen er ikke kontrollert og inneholder endel feil. Delvis følger gårdsnumrene O. Rygh’s «Norske Gaardnavne, delvis originalen og delvis er de moderne gårdsnumrene registrert. Registrator har delvis utelatt bruksnummer. I tillegg er de gamle gårdsnumrene delvis lagt i feltet for matrikkelnummer. Derved kan også dette feltet være misvisende. Innholdet i nummerfeltene må derfor sees som en støtte ved identifiseringen, men man må ikke ha full tillit til dem. Numrene er likevel oftest korrekte, selv om det kan variere hvilken tidsperiode de gjelder.

I andre periode ble alt registreringsarbeid utført av Marianne Herfindal Johannessen. Nå ble de 5 tidligere påbegynte protokoller fullført, og de 71 gjenstående protokollene ble registrert. I denne perioden ble numrene beholdt slik de ble funnet i protokollen. Det ble også lagt større vekt på å ta med i anmerkningsfeltet opplysninger om spesielle branntakst-objekter, f.eks. kirke, mølle, skole, fabrikk, stasjonsbygning, meieri, butikk, ungdomshus, hotell, etc. Takst-objektet ble ikke notert dersom taksten gjelder vanlig våningshus, uthus eller andre dagligdagse forekomster. Objekter som er taksert, men ikke finnes i registeret, vil kunne finnes ved å undersøke takstene som det henvises til under det aktuelle gårdsnavn.

I mange tilfeller mangler gårdsnavnet i branntakstprotokollen. Det er delvis funnet og tilføyet i filen. Men i 669 tilfeller mangler gårdsnavnet også i filen. I mange av disse tilfellene vil likevel bruksnavn-feltet løse problemet. Alternativt vil feltene for gårds- eller matrikkelnummer være til hjelp.

I rekvirent-feltet står delvis eiendommens eier, delvis takstens rekvirent. I feltet for gårdsnavnet skal kun dette navnet stå. Bruksnavnet ble skrevet i separat felt. Her har skjedd endel forveksling mellom gårdsnavn og bruksnavn, men dette skal i det vesentlige være korrigert.

Sidetallshenvisningene kan være upresise. Når sidetallene står kun på hver andre side (foliert), blir dette vanligvis tolket slik at den side hvor tallet står er a-siden, den følgende siden er b-siden. I endel tilfeller er a og b utelatt, i andre tilfeller er oppslaget tolket som a lik venstre og b lik høyre side. Dersom sidetallet synes å være feil, anbefales å lete 1-2 sider frem og tilbake, for å unngå ovennevnte problem.

Vær oppmerksom på jurisdiksjonsendringer, som fører til at branntakster kan finnes på uventet sted, f.eks. at Askøy også kan finnes under Årstad.

De protokollnumre som begynner med 12..., hører til de aktuelle lensmannsarkivene. Dersom protokollnummeret er 31, 32 eller 33 hører protokollen til i arkivet til Branntakstbestyreren i Bergen.

Følgende protokoller er dataregistrerte: