Om transkripsjonen

Skifteregister for Finnmark 1686-1818

HVA REGISTRENE OMFATTER

Registrene omfatter alle skifteprotokoller ført av sorenskriverne i Finnmark fram
til 10. februar 1816, da Finnmark i ble delt i to sorenskriverier: Vest-Finnmark
sorenskriveri og Øst-Finnmark sorenskriveri.

En skifteprotokoll som ble påbegynt i 1809, ble etter delingen i 1816 videreført av
sorenskriveren i Vest-Finnmark, og ble ikke sluttet ført før 9. desember 1818.
Skiftene i denne protokollen er tatt med i dette registert, fordi den dekker hele
Finnmark fram til 10.2.1816, og vi har funnet det uhensiktsmessig å registrere bare
en del av protokollen.

I perioden 1789-1817 hadde Vardø by egen jurisdiksjon. En skifteprotokoll som dekker
tidsrommet 1. september 1801 til 1. juli 1817 er også tatt med i dette registeret.

Geistlige skifter er ikke tatt med. Militære skifter er heller ikke tatt med,
protokollen (1801-1817) ført av auditøren ved Vardø bys jurisdiksjon inneholder ikke
militære skifter.

Vi kan da si at dette registeret dekker alle sivile skifteprotokoller i Finnmark fram
til 10. februar 1816. Dessuten alle skifter (i protokoller) for Vest-Finnmark fram
til 22.12.1817 (da en ny protokoll ble påbegynt her, og ført parallelt), samt en del
skifter her fram til 9.12.1818. Endelig dekker registeret skifteprotokollen for
Vardøområdet fram til 1.7.1817.

I alt er det foretatt 5801 registreringer, som fordeler seg på protokollene slik
protokolloversikten nedenfor viser.

Registrene dekker følgende protokoller:
Finnmark sorenskriverembete -1816:

58 1686-1696 01.03-13.03 164 registreringer
59 1696-1701 21.04-07.03 106 --"-
60 1701-1705 21.07-21.07 308 --"-
61 1706-1708 09.09-18.07 123 --"-
62 1706-1711 09.09-09.03 221 --"-
63 1708-1713 18.07-26.08 134 --"-
64 1713-1722 12.02-06.10 222 --"-
65 1723-1733 24.05-12.11 230 --"-
66 1734-1742 23.07-08.09 75 --"-
1753-1759 19.06-16.03 239 --"-
67 1759-1771 17.08-18.11 684 --"-
68 1771-1796 26.01-20.02 1230 --"-
69 1781-1782 20.07-13.04 70 --"-
70 1793-1799 15.03-14.11 138 --"-
71 1799-1809 17.11-03.08 988 --"-

”Vest-Finnmark fogde-/sorenskriverembete 1816-1840.•

59 1809-1818 30.09-09.12 829 registreringer

”Vardø bys jurisdiksjon 1789-1817•

10 1801-1817 01.09-01.07 40 registreringer

REGISTRERING OG NORMALISERINGœ

I registrene er tatt med følgende opplysninger om de personer det er holdt skifte
etter:

• Fornavn
• Etternavn (farsnavn og evt. slektsnavn)
• Bosted/distrikt
• Det arkiv (embete) protokollen tilhører. (F = Finnmark sorenskriverembete, VF =
  Vest-Finnmark sorenskriverembete, VJ = Vardø bys jurisdiksjon.)
• Løpenummer på protokollen
• Den perioden protokollen dekker. (For løpenummer 66 er de to periodene 1734-1742 og
  1753-1759 brukt i stedet for ytre årstall, dette for å tidfeste skiftene bedre.)
• Folio/side i protokollen

Registreringen er foretatt protokollvis ved å skrive av skiftekort eller eldre
protokoll-registre der slike finnes, og så konferere mot protokollen.

Bosted er forsøkt normalisert under registreringen. For hver konferert protokoll er
en kontroll av normalisering av bosted foretatt, og etter at alle protokoller er
registrert og konferert er det foretatt en endelig bostedsnormaliseringskontroll. Til
slutt er for- og etternavn normalisert, for alle protokoller under ett.

Bosted/distrikt

For Finnmark har det ikke vært mulig å operere med gårdsnavn og tinglag som
bostedsangivelse. De noe mer vage begrepene "bosted" og "distrikt" er i stedet brukt,
og begge (evt. bare ett av dem) er lagt inn i samme felt i databasen.

Bostedsangivelsene i protokollene er i mange tilfelle svært diffuse. Det kan være
oppgitt både bosted og distrikt, bare bosted, bare distrikt, eller ingen av
delene. Hvis både bosted og distrikt er oppgitt har en registrert både bostedet og distriktet
i samme felt, med komma mellom (f.eks. Næverfjord, Hammerfest).

Bosted kan også være et nokså vidt begrep. For eksempel betyr en registrering som
"Sørøy, Hammerfest" at personen har bodd på Sørøya, men på den delen av Sørøya som
har tilhørt Hammerfest tinglag, prestegjeld etc.

Hvis kilden bare oppgir bosted, men ikke distrikt eller sannsynlig indikasjon på
distrikt, så er det ikke "konstruert" noe distrikt til bostedet.

De distriktsnavnene som er oppgitt kan være av varierende karakter: Det kan være
brukt tinglag, "tingdistrikt", "tingsted", sogn, prestegjeld eller for eksempel navn
på fjord. Etter ca. 1770 er det oftest sognet som eventuelt er oppgitt.

Ofte har en under registreringen måttet ty til spesielle metoder for å kunne få en
bostedsangivelse overhodet. Er registreringen i boet foretatt av f. eks.
finnelensmannen i Varanger, så er Varanger registrert i bostedfeltet. Likedan er det
med underfogden i f.eks. Kjelvik. I noen skifter er det bare opplyst at
registreringen er foretatt av finnelensmann N.N., som andre skifter viser var
finnelensmann i f.eks. Varanger. En har også registrert Kjelvik hvis skiftet er
sluttet "udi Kielvig", og annen bostedsangivelse ikke er gitt. Skifter ble ofte
sluttet i forbindelse med tingsamlinger.

Det går ofte heller ikke klart fram om en person bodde for eksempel på selve stedet
Vadsø, eller om angivelsen er å forstå som navn på distrikt (tinglag, sogn e.l.).
Distriktnavnene har også variert over tid, for eksempel er Ingøy og Måsøy begge i
kildene brukt som "tingsted" og som tinglag.

En sortering av bosted-feltet vil, som man kan skjønne, gi et nokså uryddig bilde,
med bl.a. bostedsnavn og distriktnavn sortert sammen. Kildematerialet gir imidlertid
ikke grunnlag for en mer ensartet registrering, kildene ”gir ikke• ensartete
opplysninger. En har holdt seg til kilden i størst mulig grad, og forsøkt å unngå
"konstruksjoner".

Til normaliseringen er brukt Oluf Rygh: ”Norske gaardnavne, bind 19, Finmarkens amt•
(Kristiania 1924). Noen av navnene hos Rygh er modernisert.

Fornavn.
Det er foretatt en ganske hårdhendt normalisering av fornavn. Varianter av et navn er
(som oftest) hjemført til en form. Den varianten i protokollen som er mest brukt, er
ikke alltid benyttet ved normaliseringen. Derimot har vi valgt hovedvarianten i Ola
Stemshaug, red.: ”Norsk personnamnleksikon• (Oslo 1982).

Sjeldne fornavn (som ikke er nevnt hos Stemshaug) er vanligvis beholdt slik de er
brukt i kilden. Varianter av spesielle samiske fornavn er forsøkt normalisert til en
form.

Etternavn.

Det som ovenfor er sagt om fornavn, gjelder også farsnavn.

I "-sen"-navn dannet av fornavn som slutter på -s er som hovedregel brukt dobbel s,
altså "-ssen" (eks. Johannessen), men i enkelte svært vanlige navn (eks. Hansen,
Nilsen, Larsen) er brukt enkel s. Farsnavn på "-søn" er normalisert til "-sen", men
"-son" er beholdt.

Slektsnavn, både norske og samiske, er ikke normalisert. Der kilden både har farsnavn
og slektsnavn er personen registrert to ganger. Eksempelvis er Pedersen Bæhr
registrert både som Pedersen Bæhr og som Bæhr, Pedersen.

Nærmere om normalisering.

Protokollene har jo alltid Aa for Å og som oftest C eller Ch for K. Vi har allikevel
valgt å bruke Å (å) og vanligvis K (k), både i begynnelsen av og inne i navn. Ellers
er vanligvis W (v) normalisert til V (v).

Normaliseringen av personnavn er gjort fordi samme person i samme skifte ofte er
benevnt med forskjellige varianter av navnet (eks. Anne/Anna). Ved bruk av registrene
vil en også spare tid ved å kunne slå opp på f.eks. Dortea og Tomasdtr istedet for å
lete etter f.eks. Dordi, Dorete, Dorethe, Dorothea, Dorthe eller Dorthea ogÜF Ü
Thomasdtr, Thomesdtr, Thommesdtr, Thommisdtr, Thomædtr eller Tomasdtr.

DOBBELTREGISTRERING

Et skifte kan være registrert to ganger. Dette er gjort hvis både fars- og slektsnavn
er oppgitt (se ovenfor), og hvis kilden oppgir så forskjellig navn på personen på
forskjellige steder i et skifte at det er funnet nødvendig å registrere to navn.

Deler av samme skifte kan også være innført på to steder i protokollen, og er da
registrert to ganger.

Løpenummer 61 (1706-1708) for Finnmark sorenskriverembete inneholder (i hvert fall
hovedsakelig) de samme skiftene som løpenr. 62 (1706-1711), noe som også har medført
dobbeltregistrering.

Registreringen er betalt av Landslaget for lokalhistorie.

Tromsø 19. juni 1991

Arne Gunnar Edvardsen