Sperrede bilder av kirkebøker

Her kan du lese om hvilke prinsipper Arkivverket følger for sperring av skannede kirkebøker og hvilke vurderinger som ligger til grunn for disse prinsippene.

I artikkelen om sperrede bilder i Digitalarkivet er det gjort rede for hva slags opplysninger Arkivverket ikke har lov til å publisere fritt tilgjengelig på Internett. For at Arkivverket ikke skal risikere å publisere slike opplysninger fritt tilgjengelig, har Arkivverket følgende prinsipper når det gjelder sperring av de forskjellige listetypene i skannede kirkebøker:

Fødte og døpte og fødte barn av dissentere er fritt tilgjengelig til og med 1929. Fra 1935 ble det mulig med såkalt "sterk" adopsjon, som betyr at båndene mellom barnet og de biologiske foreldrene skulle brytes. I slike adopsjonssaker gjelder 100 års taushetsplikt. I kirkebøkenes lister over fødte og døpte forekommer det at prestene har notert konkrete opplysninger om at et barn er adoptert og hvem de biologiske foreldrene er, og disse opplysningene er følgelig taushetsbelagt i 100 år. Ved å sperre listene med fødte og døpte fra og med 1930, tar Arkivverket høyde for at barn opp til 5 års alder kunne bli adoptert, og at prestene kan ha notert tilleggsopplysninger om "sterke" adopsjoner i lister over fødte og døpte tilbake til 1930. Som en konsekvens av dette, kan fødte og døpte 1930 først gjøres fritt tilgjengelig på 2030-tallet.

Opplysninger om adopsjoner foretatt i 1935 eller senere kan også dukke opp i lister over fødte og døpte før 1930. I slike tilfeller kan Arkivverket finne det nødvendig å sperre enkeltbilder med fødte og døpte også før 1930.

Arkivverket har ikke mulighet til bare å sperre sider som viser konkrete opplysninger om adopsjon. Barn kan ha blitt adoptert bort etter dåpen, uten at presten har notert dette i kirkeboka, og da vil barnet være innført med sine biologiske foreldre. Det vil ikke være mulig for Arkivverket å oppdage dette, men den som har kjennskap til barnet eller foreldrene, vil være i stand til å identifisere en adopsjon. Prinsippet om at listene over fødte og døpte skal være sperret fra og med 1930, må derfor praktiseres strengt.

Konfirmerte er fritt tilgjengelig til og med 1934. Arkivverket tar høyde for at opplysninger om "sterk" adopsjon kan forekomme fra og med 1935. Siden 100 års taushetsplikt gjelder i adopsjonssaker, vil konfirmerte 1935 først bli fritt tilgjengelig i 2036.

Viede, trolovede og lysninger har i utgangspunktet ikke vært sperret. Etter hvert som stadig flere kirkebøker fra annen halvdel av 1900-tallet har blitt skannet, har det imidlertid blitt klart at prestene i en del tilfeller har notert opplysninger som ikke kan publiseres fritt tilgjengelig. Fødsels- og personnummer er eksempler på slike opplysninger. Arkivverket har ikke kapasitet til å lese gjennom alle skannede kirkebøker, og i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring for lister med viede og trolovede, samt lysninger. Arkivverket vurderer å innføre 60 års sperring for lister med viede og trolovede, samt lysninger, også i kirkebøker publisert før høsten 2016.

Døde og begravde, døde dissentere, bisatte og dødfødte er sperret i 80 år. Årsaken til dette er at den anførte dødsårsaken i en del tilfeller kan være av sensitiv karakter. Det gjelder særlig opplysninger om arvelige sykdommer, som indirekte vil kunne fortelle om den avdødes etterkommeres helse. Utover dette ønsker Arkivverket å være varsomme med å publisere opplysninger om selvmord, dødfødsler og andre dødsårsaker som allmenn tilgjengeliggjøring av kan være belastende for de etterlatte.

Fra slutten av 1930-tallet opphørte prestenes plikt til å notere dødsårsak i listene over døde og begravde, men mange prester fortsatte likevel å notere dødsårsak. Som følge av dette er teoretisk mulig å gjøre senere årganger med døde og begravde fritt tilgjengelige, men det vil kreve at Arkivverket gjennomgår de aktuelle kirkebøkene for å avklare om det er notert dødsårsak eller ikke.

Sperrede bilder frigis automatisk ved hvert årsskifte

I Digitalarkivet er hvert enkelt bilde av oppslag i kirkebøker indeksert med listetype og årstall, for eksempel "Konfirmerte 1935". Det er også registrert når bildet skal bli fritt tilgjengelig, noe som er maskinelt beregnet, men som ved behov kan overstyres manuelt. På denne måten styres visningene automatisk, slik at når klokka passerer midnatt 31. desember 2017, vil bl.a. Døde og begravde 1937 automatisk bli fritt tilgjengelig.

Alle lister som omhandler dissentere, og som ikke allerede er nevnt, samt lister over innmeldte i statskirken, utmeldte fra statskirken og borgerlig viede er sperret i 60 år. Opplysninger om religiøs oppfatning er i personopplysningsloven definert som sensitive personopplysninger og skal ikke publiseres fritt tilgjengelig på Internett.

Løse vedlegg kan inneholde adopsjonsopplysninger og følger derfor samme prinsipp som listene for fødte og døpte, dvs. at løse vedlegg er fritt tilgjengelige til og med 1929, mens løse vedlegg av yngre dato i utgangspunktet er sperret i 100 år. Løse vedlegg etter 1930 kan åpnes manuelt, men dette forutsetter at Arkivverket kan kontrollere og fastslå at opplysningene på de løse vedleggene kan publiseres fritt tilgjengelig. Dette er ikke en prioritert oppgave.

Øvrige listetyper har ingen begrensninger.

Arkivverket revurderer prinsippene for sperring av skannede kirkebøker med ujevne mellomrom.