Sjømannsmisjonen - savnede sjømenn
Hva gjorde man i tidligere tider når brevene fra sjømenn og andre slektninger i utlandet uteble?
Sjømannskirken har i dag et tilbud for å finne og hjelpe norske sjøfolk, oljearbeidere, utlandsboende nordmenn og andre med norsk tilknytning. Dette er noe de startet opp med allerede på slutten av 1800-tallet, og har gjennom sitt arbeid bistått og hjulpet hundrevis av nordmenn.
Det er i dag bevart tre eldre ettersøkelsesprotokoller fra Den norske sjømannsmisjon i utlandet sitt hovedkontor. Disse befinner seg i magasinet på Statsarkivet i Bergen og dekker tidsperioden 1890 til 1930. Protokollene og er nå skannet og publisert på Digitalarkivet.
Den ene ettersøkelsesprotokollen inneholder også etterlyste svensker, dansker og finner. To av bøkene er nå søkbare via personsøk, mens den tredje er under registering.
Det er varierende informasjon som er anført i protokollene, men er man riktig heldig så kan man finne ut en god del om den etterlyste.
I 1903 blir Thor Stene etterlyst av sin bekymrede far Lars. "Faderen har hørt, at sønnen for 3 måneder siden skulde være død pa et hospital i Boston". Heldigvis blir det meldt i 1904 at "Faderen fået brev fra sønnen".
Like heldig var ikke Kristine Andresen som i april 1903 etterlyste sin mann Andreas Andresen. Andreas ble syk da han var på båt, og ble liggende syk i ca 3 måneder på St. Peters hospital i New York. "Hustruen sidste brev af 8/1-03 fra kirkens læseværelse, vilde prøve at komme hjem". Andreas skal ha reist ut 9 januar med en båt, men man vet ikke med hvilken båt. I mai 1906 besøker Kristine sin bror hospitalet for å forhøre seg om Andreas. Hva som skjer med Andreas til slutt vet vi ikke, men den 12 august 1907 gifter Kristine seg på nytt i Johanneskirken i Bergen. Her står det anført "ægtefælle bortkommet. Kongelig giftetilladelse af 16/7-07"