Vi planlegger vedlikehold som medfører nedetide på Digitalarkivet torsdag 18.04, kl 20:00 til kl 21:00.
Kake med lys
foto: Unsplash, Richard Burlton

Digitalarkivet er 25 år

Mandag 23.januar er Digitalarkivet 25 år, og er nå noe helt annet enn det var for få år siden. Digitalarkivet har gått fra å være en løsning der Arkivverket publiserte sitt eget digitaliserte materiale til å bli en nasjonal fellesløsning for stat, kommune og private arkiver. Det er på vei til å virkelig kunne bli én inngang til alt som har skjedd i det offentlige Norge, med ett sted å bevare og tilgjengeliggjøre all arkivdata – både historisk og i nåtid.

Et sted for å bevare og tilgjengeliggjøre arkivdata

Arkivverket har utviklet mange funksjoner i Digitalarkivet, både for de som skaper arkivene og de som skal bruke dem. Digitalarkivet utvikles gradvis og kontinuerlig, og tjenestene blir tilgjengelige etter hvert som de blir klare. De nye funksjonene er ikke så synlig på nettsidene enda, selv om de allerede er i bruk.

Det som er nytt er at Digitalarkivet kan motta, bevare og tilgjengeliggjøre digitalt skapte arkiv – for eksempel fra offentlig forvaltning. For å bevare arkivdata på en sikker måte og for å enkelt kunne finne dem igjen når man trenger det, kreves gode søk og visninger, ut fra gode beskrivelser av innholdet. Statlige virksomheter, kommuner, museer og bevaringsinstitusjoner kan nå laste opp arkivdata selv. I tillegg er det laget sikre løsninger for å bevare og vedlikeholde arkivdataene, for evigheten. Dette er de nye løsningene for Digitalarkivet.

Nye måter å bruke arkivdata gir økt kunnskap

Med stadig bedre søk og visningsløsninger, mer innhold av både sakspapirer, politiske beslutninger, og andre tekstlige dokumenter i tillegg til bilder og filmer og lydfiler, vil Digitalarkivet bli en enda bedre kilde til kunnskap. Nye måter å sammenstille arkivdata, vil kunne få fram helt ny informasjon og innsikt som er viktig.

Digitalarkivet legger til rette for nye muligheter for å bruke arkivdata og at bevaringsinstitusjoner, museer og andre arkiv-relaterte aktører kan lage egne visningsløsninger, som vil gi flere gode tjenester til brukerne.

Raskere og bedre for saksbehandlere og innbyggere

Fremover vil Digitalarkivet bli viktigere for å finne opplysninger fra offentlig forvaltning. Det utvikles en visningsløsning hvor saksbehandlere i Skatt og NAV effektivt kan finne nødvendige opplysninger. Det gjør at innbyggere ikke må sende inn samme informasjon flere ganger, fordi opplysningene ligger samlet i Digitalarkivet. Saksbehandlere for arkivmateriale (også de som jobber i Arkivverket) bruker de digitaliserte kildene for raskere betjening av brukere, noe som kommer den enkelte innbygger til gode.

Fra å være for Arkivverket til å bli en fellesløsning

I starten skannet Arkivverket dokumenter fra sine egne arkiver og gjorde dem digitalt tilgjengelige for innbyggerne og for sine egne saksbehandlere, og laget en løsning for å finne og lese materiale digitalt. Arkivverket vurderte at det var nyttig for hele arkivsektoren med et digitalt arkiv, hvor flere kunne legge inn skannet og digitalisert materiale. Dermed var utviklingen av Digitalarkivet i gang. Arkivverket skanner og digitaliserer arkivmateriale fremdeles, og dette er et viktig arbeid for å få et innholdsrikt Digitalarkiv.

Arkivverket mottar avleverte arkiver fra statlig forvaltning, og trengte en løsning for å lagre alt det digitalt skapte arkivmaterialet fra dem. Digitalarkivet måtte utvides. Arkivverket foreslo å lage en nasjonal fellesløsning, som alle – både kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter, museer, arkiver- og andre bevaringsinstitusjoner, kan bruke. Regjeringen var enig, og gav Arkivverket oppdraget med å lage dette.

I kontinuerlig utvikling

Arkivverket har tett samarbeid med de som skal bruke tjenestene i Digitalarkivet. Digitalarkivet skal bli stadig enklere å bruke. Samtidig skal det utforskes og kobles på ny teknologi som håndskriftsgjenkjenning og kunstig intelligens, og legge til rette for ny kunnskap og innsikt.

Arkivverket utvikler et Digitalarkiv, som skal gi én inngang til historien – også den nåtidige historien om det offentlige Norge - og ett sted å bevare historiske arkivdata.

Digitalarkivet er 25 år og i stadig utvikling.