Eilert Bjørkvik:
 

Kart i Statsarkivet i Trondheim

Statsarkivet i Trondheim har en separat kartsamling som i lange tider var forholdsvis vanskelig tilgjengelig. Det dreier seg om originalkart, kopier, trykte kart og foto av kart, delvis negativ på glassplater. I samlingen inngår også en del tegninger og prospekt. Det vil i mange tilfelle være vanskelig å fastslå objektenes proveniens. Kartene var oppbevart i 2 skap, henholdsvis in plano og i rull. Etter at skapet for kartruller ble demontert for et par år siden, ble kartene lagt i papphylser. Fotografiske kopier og glassplater oppbevares for seg.

Arkitekt Jonny Kregnes gjennomgikk og katalogiserte kartmaterialet i 1976-1977, og katalogen ble supplert og renskrevet i 1979-1980. Det var først og fremst den separate samlingen av kartmateriale som ble katalogisert. Det fantes en gammel seddelkatalog, men det var ikke noe fast framfinningssystem knyttet til den gamle katalogen. I forbindelse med nykatalogiseringen ble det også gjennomgått en del pakkesaker, og flere "nye" kart kom for en dag. Totalt er det katalogisert vel 800 objekter, derav ca 440 originale. Storparten er oppbevart i den særskilte kartsamlingen.

Katalogiseringen omfatter kart og tegninger i original, i trykk eller som foto, og det opereres med tre løpenummerkategorier; en ren nummerserie for originalkart og kopier, en serie merket T for trykte kart og en merket F for foto av kart. Hvert kart har i tillegg til løpenummeret fått en adresse som viser hvor det fysisk er plassert. Katalogen er ordnet topografisk med avdelinger for utlandet, Norge, landsdeler og fylker. En egen avdeling inneholder tegninger gruppert i bygninger, prospekt, bruer og diverse.

Den topografiske inndelingen på kommunenivå følger med visse unntak de by- og herredsgrenser som var gjeldende i 1959. I kartbeskrivelsen spesifiseres det området som kartet dekker, det anføres om det er spesielle informasjoner gitt i tegning eller tekst. Her gis det opplysning om navn knyttet til tegningen av kartet, om målestokk, format og eventuelle henvisninger. I dateringsfeltet er oppgitt bare årstall. Udaterte kart og tegninger er forsøkt datert ut fra andre kilder eller ut fra vurdering av utførelse og papir. I den siste rubrikken er løpenummer og plassering oppgitt. Som eksempel på en kataloginnførsel kan brukes reguleringskartet for Trondheim etter brannen i 1681:

Av de katalogiserte kartene fra utlandet, Norge eller deler av Norge er 60 trykt eller i fotografisk gjengivelse, mens bare ett er originalt. Det er et udatert kart i målestokk ca 1:800000 tegnet på papir med vannmerke fra 1826 som viser kysten fra Trondheim til Ofoten (lnr 234). Det går ikke fram hva som har vært foranledningen til at kartet er blitt tegnet. Noe egentlig sjøkart er det ikke, men det inneholder en rekke navn, særlig øynavn og fjordnavn, fra den strekningen det dekker, med utgangspunkt i Trondheim og med Sandtorg på Hinnøya som nordligste navn.

Fra fylkene utenfor arkivdistriktet er det katalogisert 57 kart, de fleste trykte. Et av de originale kartene innenfor denne gruppen er et kart fra traktene omkring Eidsvoll Verk fra ca 1812. Dette ser ut til å være et elevarbeid fra Det militære institutt i Trondheim, signert Lund og gitt karakter av [Herman H B] Lehne som var lærer ved instituttet. Det er bevart en del slike elevarbeid.

Både fra Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag registrerer katalogen ganske mange veikart fra 1800-tallet. Særlig interessante er serie kart som viser deler av postveien mellom Trondheim og Molde i 1820-1830-åra.

Det er katalogisert en rekke topografiske kart med til dels detaljerte opplysninger. Det kan være kart som er tatt opp i forbindelse med en åstedssak eller som er laget av andre grunner. Et kart laget av V F von Klüwer i 1775 over Smågård i Hegra (lnr 201) viser grenser, bebyggelse og veier. Mindre detaljert, men med mange gårdsnavn inntegnet er prestegjeldskart fra ca 1800 over Leksvik og Frosta (lnr 223) og Stod og Snåsa (lnr 225). Disse to kartene kjøpte stiftsarkivet i 1902 sammen med en del andre kart.

Et kart som utmerker seg med stor presisjon og detaljrikdom, er et "Forsøg til et Land-Kart over Strindens Præste Gjeld" tegnet i 1793 (lnr 370) av F Gjervan. Målestokken er ca 1:63000 og formatet 76x54. Ved siden av verdifulle kartfestede detaljer inneholder kartet ganske mange skriftlige opplysninger, blant annet om produksjonen på hver enkelt gård.

Hovedmengden av katalogiserte kart og tegninger, i alt ca 280, er fra Trondheim ca 1680-1950, der 1700- og 1800-tallet er sterkest representert. Det mest fornemme objektet i samlingen må nok sies å være den originale kobberplaten til Maschius' stikk av Trondheim i 1674, omtalt i Arkivposten 2/1997, men her finnes også som vist ovenfor, Cicignons byplan fra 1681. Denne planen finnes i flere versjoner, de to originale i format 153 x 74 (lnr 3) og 59 x 45 (lnr 118) , begge i målestokk 1:4000.

Fra Trondheim finnes det både kart som viser hele byen, og kart over mindre områder. Flere kart er tatt opp etter branner. Her eksempelvis kart over branntomter fra 1742 (lnr 151), fra 1789 (lnr 144), fra 1818, opptatt i 1828 med liste over eiere (lnr 134) og reguleringskart etter bybrannen i 1842 (lnr 133). Kart over militære anlegg finnes det også en del av, som plan over Munkholmen festning fra 1821 (lnr 192), Kristiansten festning 1717 (lnr 12), 1729 (lnr 11). Militært siktemål hadde ganske sikkert også et uanseelig "Perspective Cort" over Lademoen og dens "Cituation" fra ca 1750 (lnr 209), klassifisert som prospekt. I området Lademoen - Rønningen var det ekserserplass, og på kartet er det avmerket et telthus ved Lade kirke og et blokkhus ved Kristiansten festning.

Samlingen inneholder en god del bygningstegninger og prospekt, i katalogen skilt ut som egne avdelinger. Her finnes vel et dusin brutegninger innenfor tidsrommet 1785-1884, deriblant et forslag fra 1787 (lnr 166) til ei steinbru over Nidelva og et prosjekt til ei trebru fra 1790 (lnr 167), begge der nåværende Gamle bybro i Trondheim ligger. Det siste er tegnet av F Rosbach, og det ble lagt til grunn da det ble bygd ny bru i 1791-92. En annen interessant gruppe tegninger er prosjekt til ny bygning ved Trondheim katedralskole fra 1770-åra, signert henholdsvis J D Berlin (lnr 425-431) og Harsdorff (lnr 432-442).

Under avdelingen for prospekt finnes noen få originale, blant disse et prospekt over Hammerfest tegnet i 1871 av M Dahl (lnr 230). Mindre "originalt" er Rando Wolffs kopi fra 1896 av et prospekt av Molde by som J F L Dreier gjorde i 1831. Denne kopien ble laget etter bestilling fra stiftsarkivet.

Etter at katalogiseringsarbeidet ble avsluttet i 1980 er den manuelle kartkatalogen ikke blitt ført à jour. Det betyr blant annet at katalogen ikke fanger opp kart og tegninger som er kommet inn etter denne tid og heller ikke "nye" oppdagelser i arkivet. Det er planer om å gjøre katalogen maskinlesbar, slik at det skal bli mulig å få en raskere og bedre oversikt over statsarkivets totale kartmateriale.