Utsnitt av maleri fra 1684 i Melhus kirke
|
|
Utsnitt av maleri fra 1684 i Melhus kirke
|
Dikterpresten Petter Dass ble født i 1647. Slekten stammet på farssiden fra Skottland. Faren, Petter Dundass, kom via Bergen til Helgeland hvor han antagelig paktet det gamle handelsstedet Åkvik på Dønna. Han ble i 1640 gift med Maren Falch. Hennes far var fogden på Helgeland, Peder Falch, som residerte på Nord-Herøy på den tid. Her ble sannsynligvis dikteren Petter Dass født. Etter noen få år døde faren, og de fem barna i ekteskapet ble oppfostret hos slektninger. Petter ble i sjuårsalderen sendt til sin moster Anna Falch som var gift med sokneprest Arctander i Nærøy. Omkring 1660 ble den unge Petter sendt til en faster i Bergen og satt i latinskolen, hvor han gikk i fem år.
Oppholdet i Bergen kom til å sette sitt preg på Petter Dass og hans diktning. Her fikk han innsyn i forholdet mellom nordlendingen og den bergenske handelsstand. Her møtte han de større forhold med sin driftighet og foretaksomhet og nye og fremmede tanker fra det store Europa.
I 1666 ble Petter Dass immatrikulert ved universitetet i København for å studere teologi. De tre årene han oppholdt seg her, ble vanskelige å komme igjennom, støtt pengelens og langt fra heimlandet som han var. Da han seinere i livet så tilbake på disse årene, skrev han:
Alltid var tomt i Lommen,
Sorrig var min Hu,
En Skilling var kjærkommen,
Ja som en Daler nu.
Mot slutten av 1660-årene vendte Petter Dass heim til Helgeland som teolog. Han ble huslærer hos kapellanen Jacob Wirthmand i Vefsn, men søkte etter et par år kongen om å bli personell-kapellan (personlig hjelpeprest for presten, som selv måtte lønne ham) på Nesna og forlovet seg med sin Margrethe. Hun var datter av Vefsn-prest Anders Sørensen og Elisabeth Lauritsdatter. Etter farens død, giftet moren seg igjen med Anders Sørensens to ettermenn, først med Sten Mogensen Blix, og da han døde, med Jacob Wirthmand.
Postgangen mellom Helgeland og Kongens København var langsom i de dager. Og mens Petter ventet på kongens tilsagn, "begikk han leiermål med sin trolovede festmø". Ved hjelp av både Wirthmand, nesna-kapellanen Henrik Dinclou og trolig også biskop Erik Bredal i Trondheim, fikk han omsider kongens nådige tilgivelse i 1673, slik at han kunne ordineres til prest, ekte sin Margrethe og overta embetet på Nesna.
De første årene på Nesna sies å ha vært bekymringsfulle. Embetet som personellkapellan var, som han selv uttrykte det, "et Brød foruten Smør". Derfor måtte han slite "som en anden Bonde" for å livnære familien. Nå var nok neppe Petter Dass verre stilt enn andre personellkapellaner. For i Nesna satt han på egen gård, Nedre Strand ved innløpet til Ranfjorden, som han hadde arvet etter sin morfar.
Petter Dass følte seg nok ensom på mange måter de første årene. Å være bonde på en avsides gård på Nesna, var nok noe helt annet enn å studere i København. Likevel var det i denne tiden han begynte på sitt litterære hovedverk, "Nordlands Trompet".
I 1678 døde Margrethes stefar, Jacob Wirthmand, i Vefsn. Petter Dass søkte om å få overta embetet etter ham, men fikk det ikke. Da residerende kapellan i Nesna, Henrik Dinclou, døde i 1681, fikk Dass derimot rykke opp i embetet etter ham. Dermed tok de verste økonomiske bekymringene slutt.
Petter Dass fikk 17 år i Nesna - og de må han ha brukt spesielt godt som forfatter. Han må også ha gjort seg bemerket i betydningsfulle kretser. For i 1689 ble han utnevnt til sokneprest i Alstahaug, det rikeste soknekallet i landsdelen. Her kom han til å virke som prest resten av livet. I 1704 ble sønnen Anders huskapellan hos sin far. Petter Dass døde i 1707, 60 år gammel.
På Alstahaug utfoldet Petter Dass seg som en myndig prest og sjelesørger, og som mektig forvalter av gård og jektebruk. Men det er først og fremst som dikteren Petter Dass ettertiden husker ham.
Det er en dyp og inderlig sammenheng mellom presten og sjelesørgeren, bonden og jekteeieren og dikteren Petter Dass. Hans sterke personlige religiøsitet og hans inngående kjennskap til folket i nord og de livsvilkårene naturen gir, dannet grunnlaget for og er hovedinnholdet i hans diktning.
Det vesentlige av Petter Dass' diktning ble til i de siste tretti årene av hans liv. Den består av leilighetsdiktningen som i hovedsak er eldst av det han skrev, den religiøse diktningen, "Nordlands Trompet" og "Den Nordske Dale-Viise".
Det mest kjente, det folkekjæreste og mest siterte av hans diktning er uten tvil "Nordlands Trompet", diktet om Nordland framfor noe i norsk litteratur. Mye av dette diktverket er sannsynligvis skrevet mens han var prest på Nesna. Innledningsdiktene og de siste distriktsbeskrivelsene gjorde han derimot ferdig etter at han ble sokneprest i Alstahaug.
I 1699 gjorde han det første forsøk på å få boka trykket, uten at det lyktes. Heller ikke i 1704 hadde han hellet med seg. "Nordlands Trompet" ble derfor ikke trykket før i 1739, trettito år etter dikterens død. At han ikke skulle få se dette sitt diktverk på trykk, var nok en av hans store skuffelser i livet.
"Nordlands Trompet" er et mangfoldig diktverk. Her møter vi det nordnorske folket sett i sammenheng med naturen som det lever i, en natur som er skildret som sterk og mektig, gavmild og krevende, mild og yndig. Naturen er i "Nordlands Trompet" nordlendingens lodd og kår! - Sterkt fornemmer leseren dikteren og presten selv i diktverket. Hans myndige alvor, hans romslige gemytt og hans humor viser leseren vei gjennom stoffet; han refser, priser og smiler mens han strør ut sitt "poetiske Pulver". Og 1600-tallets Nordland og nordlending blir levende for oss, de mellomliggende hundreårene til tross. Det er stor diktkunst!
Leilighetsdiktningen hører, som nevnt, til de eldste delene av hans diktning og inneholder dikt i forbindelse med fødsler, brylluper, begravelser, spesielt gledelige eller sørgelige begivenheter i lokalsamfunnet. Vi møter nok en mindre original Petter Dass her. I leilighetsdiktningen er han tydeligere enn ellers i sin diktning, påvirket av samtidens stil og uttrykksmåte.
Petter Dass' religiøse diktning består av "Alle Evangelia Sangviis forfattet", "Katekismussangene", "Bibelske Visebog" og "Trende Bibelske Bøger". - I evangeliesangene henter han stoffet fra de fire evangelier i det nye testamentet og lager versifiserte tekster til hver søndag i kirkeåret til kjente melodier. Det nye testamentet skulle synges inn i folket!
Her møter vi presten og forkynneren hånd i hånd med dikteren blant et folk hvor skolegang var et ukjent fenomen, men hvor folk likevel lærte å lese! Det samme kunstgrep gjør han i sin "Bibelske Visebog" og "Trende Bibelske Bøger". I de to sistnevnte diktverk henter han stoffet fra Det gamle testamente.
Størst betydning av hans religiøse diktning, fikk nok "Katekismussange". Her versifiserte han hele Martin Luthers katekisme på en måte som gjorde at folk forsto Martin Luther i hverdagen på Helgeland. Og nyere forskning har vist at hans bøker - da de omsider ble trykket - også ble verdsatt langs hele kysten, også utenfor Helgeland.
En boktelling på gårdene i Haram på Sunnmøre i 1755/56, viser at folket der eide 238 bøker, fordelt på 56 familier. Av disse var 15 bøker av Petter Dass, fordelt på 15 familier. Det betyr at 27 prosent av familiene hadde en bok av Petter Dass. Av disse 15 bøkene, var hele 12 "Katekismussange" (trykket 1715), mens de tre andre var "Evangeliesange" (trykket 1722).
Det eneste av Petter Dass' produksjon som ble trykket mens han ennå levde, var "Nordske Dale-Viise", som til gjengjeld ble trykket hele tre ganger før han døde. Her møter vi en dikter som skildrer vanstell og urenslighet, krangel og misunnelse, forhold som han skildrer med lystighet og satire. "Nordske Dale-Viise" er kanskje skrevet tidlig i 1670-årene, omtrent på den tiden han gikk i gang med "Nordlands Trompet", for det er rimelig å se en sammenheng mellom disse to diktverk, først og fremst på grunn av at de begge tar for seg skildring av folkelivet på Helgeland.
1635: 23. april dette året tok faren, Pieter Pittersen fra Dundee i Skotland, borgerskap i Bergen.
1647: Petter ble født på Nord-Herøy.
1653: Petters far, Pieter Pittersen Dundas, døde. Petter ble bortsatt til morens søster, Anna Falck, gift med presten i Nærøy, Niels Mikkelsen Arctander. Gjetergutt og skoleelev hos Nærøypresten i 6-7 år.
1660: Petter dro til Bergen 13 år gammel for å gå på skole. Bodde hos sin fars søster, Maria, som var gift med kjøpmann Fasmer.
1666: 20. juli dette året ble Petter, 19 år gammel, innskrevet som student ved Københavns universitet.
1669: Ankom Helgeland med jekt fra Bergen om høsten.Begynte som huslærer i Vefsn.
1672: Dro til København for å få tilgivelse av kongen fordi han hadde besvangret Margrethe Andersdatter uten å være gift med henne.
1673: 17. september tilgis Petter Dass av kongen i et brev fra ham, for sin "Leyermaalsforseelse". Seinere samme år tok han bispeeksamen og fikk ordinasjon til å bli huskapellan til res.kap. Henrik Dinclou på Nesna, med rett til å følge etter ham når denne falt fra.
1675: Sønnen Anders ble født. Ingen vet når Petters første barn, Lars, ble født.
1678: petter Dass arvet gården Strand på Nesna etter son bestefar, fogden Petter Jacobsen Falck
1681: Nesnapresten Dinclou døde. Petter Dass søkte om å bli res.kap. etter ham.
1683: Petter Dass ble utnevnt til res.kap. i Nesna.
1689: 18. mai dette år ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstahaug.
1691: Sønnen Lars døde under en sjøreise til Bergen, i forbindelse med sine studier.
1697/98: Prøver å få Katekismesangene trykt.
1699: Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang.
1700: Petter Dass er syk og svak. Søker om å få sønnen Anders som har studert både i København og London og blitt magister, godkjent som sin egen huskapellan.
1702: Ny søknad om Anders som huskapellan.
1704: Nordlands Trompet forsøkt utgitt andre gang. Sønnen Anders utnevnes dette året til huskapellan hos sin far.
1707: 18. september dette året døde Petter Dass. Begravet av sin venn, kollega og sokneprest i Brønnøy, Peter Bredal.